"Møydlo bakkar og berg utmed havet, heve nordmannen fengje sin heim. Der han sjølv heve tuftedn grave, og set sjølv sine hus oppå deim." Ivar Aasen er kanskje nynorskens far, men makan til nødrim skal du lete lenge etter. Ingen - INGEN - sier deim. Uansett, vestlandet er åstedet for denne reportasjen, innerst i en fjord, ved foten av et digert fjell og på motsatt ende av en latterlig trang tunnel. Her heve nordmannen Jostein Granby fengje sin heim, og han har fengja mye mer også.
Han har samlet alle drømmebilene sine i generasjonsboligens tilhørende låve, og innredet den med stil. Og for de av dere som tror at jeg har saumfart landet etter denne samlingen med framifrå journalistisk teft; jeg har vokst opp i bygda "på hi sio tao fjordn" i Årdal kommune i Indre Sogn. Dette er ren latskap. Men på den andre siden skal det godt gjøres å finne en garasje med flere amerikanske delikatesser enn her. Sånn sett er vi innafor.
Hvis det var snakk om normale doninger, skulle det totale motorvolumet vært fordelt på nærmere 20 biler. Når porten går opp, er det derimot bare fem kjøretøy som glinser mot meg på det sjakkbrettmalte gulvet. Men for noen biler. Her står en sort 65-modell Corvette Stingray Cab, en lilla 70-modell Plymouth Barracuda, en sort 67-modell El Camino, en sort 98-modell Corvette C5 Cab, og sist men ikke minst - en gullfarget 2006-modell Corvette Z06. Her snakker vi 350 hester og oppover på samtlige doninger, totalt nærmere 2000. To tusen hester! Selv ikke storbønder i den amerikanske midtvesten kan skilte med så mange foler i en og samme stall...
Hentet bil hos Jensen i Minnesota
Amcar-miljøet i hjembygda har eksistert lenge, men de siste par årene har veksten vært enorm. I dag er faktisk over en prosent av innbyggerne medlem i klubben Amcar Årdal, noe som er imponerende i seg selv. Rørleggeren Jostein er likevel i særstilling, siden han har tatt lidenskapen et par hakk lengre enn de aller fleste.
- Dette er biler jeg alltid har drømt om, men det var ikke lenger enn to år siden at jeg virkelig ble amcar-frelst. Det er bare sånn at åtte sylindre er tøffest. Ingenting slår lyden!
Han triller ut en av samlingens klenodier, en 1967-modell Chevrolet El Camino SS med 350-motor. Tilstand? Som ny. Den sto utstilt på et museum i Minnesota, og var eid av to karer med etternavn Jensen og Ellingsen. Med norsk utvandrerblod i årene (som mange andre i Minnesota) var det kanskje ekstra lett å gi slipp på klenodiet til en nordmann. Men den var ikke billig.
- Jeg hadde bestemt meg, den Caminoen måtte jeg ha. Bilen var fullstendig renovert, med over 54 000 dollar i regninger. Absolutt alle deler var byttet - bilen er like strøken under, merkelappene står fortsatt på! Det er ganske enkelt en ny bil.
V8 som medisin
Samboeren Reidun setter Caminoen som sin klare favoritt, selv om hun har sin egen Corvette C5.
- Vi hadde sett på C5 Cab ganske lenge, jeg hadde så utrolig lyst på en sånn. Vi fant et tilsynelatende pent eksemplar til salgs, som Jostein skulle dra og hente.
Skuffelsen var derfor stor da han ringte og fortalte at bilen ikke var noe tess. Lite visste Reidun at bilen allerede var kjøpt, og på vei hjem til Årdal...
- Jeg ble helt satt ut da Jostein plutselig sto på gårdsplassen med den. En helt utrolig følelse!
Sammen med de tre sønnene dyrker de amcarhobbyen for alt det er verdt. Det har vist seg å være en kilde til glede som har hjulpet dem gjennom tunge tider.
- Jeg fikk påvist kreft for et par år siden, forteller hun. For å ikke bare fokusere på sykdommen, brukte jeg mye tid og energi på Corvetten min. Det var fantastisk å ha noe så herlig å glede seg til hjemme i garasjen, en skikkelig gulrot mens jeg var under behandling.
Nå er hun endelig friskmeldt, og kan kose seg med bilen for fullt. Så da er det endelig bevist - åtte sylindre er bra for helsa!
Bruker mer på gummi enn bensin
Ved siden av C5'en og den strøkne El Caminoen er det to råskinn fra seksti- og syttitallet som stjeler oppmerksomheten på garasjegulvet. Det er vanskelig å bestemme seg for hvilken av de som er mest oppsiktsvekkende; Corvette Stingray Cab'en fra 1965, eller Plymouth Barracuda'en fra 1970? Den første er garantert den mest verdifulle.
En god C2 Cab skifter ikke eier for under 600 000 kroner. Cuda'en blir historisk sett satt litt i skyggen av verstingen med Hemi-motor, men den sparker godt fra med 440 kubikktommers V8 og nærmere 400 hk. Men ingen av de kan måle seg mot garasjens virkelige råskinn - en 2006-modell Corvette Z06. Utstyrt med en 7-liters V8 på 505 hester har den ingen problemer med å parkere selv de råeste gatebilene i bygda som om de var puslete konebiler. Men det gjelder å porsjonere kreftene, ellers blir det kostbart!
- Jeg bruker mer penger på gummi enn på bensin, sier han med et oppgitt smil. Bakdekkene koster 6000 kroner per stykk!
Han viser fram et ekstra sett som han har kjøpt inn for å ha i bakhånd. Det er ikke rart de koster flesk - med 325 millimeters bredde er de nøyaktig dobbelt så brede som vinterdekkene til min gamle Honda Civic.
- Har du lyst til å sitte på en tur?
Hmmmmm... hvis jeg ikke må betale for dekkene, så!
Ny definisjon av tunnelsyn
VRÆÆÆÆÆÆL! Det går ikke mer enn et par kilometer før jeg begynner å forstå hvorfor Jostein har høye dekkutgifter. For et beist av en bil. Akselerasjonen kommer helt fra bunnen, her snakker vi 640 newtonmeter UTEN pustehjelp! Tallene i Heads Up-displayet flytter seg latterlig fort, og G-meteret får drøye utslag selv når vi kjører rett fram. Inn i den hysterisk smale Seimsdalstunnelen får vi malt et lydbilde langs veggene som ikke kan være av jordisk opprinnelse.
- De e heilt vilt ke de drege! roper Jostein over motorbrølet mens han jobber med rattet for å korrigere retningen over den hullete asfalten. Underlaget er av kjent norsk bygdestandard, og Z06'en formidler hver variasjon gjennom bøttestolene. Det gjør ikke inntrykket mindre sterkt. Etter turen gjennom tunnelen med vinduene nede og gassen i bånn, må jeg revurdere alle mine oppfatninger rundt motorisert vellyd. Det vil ikke overraske meg om bilalarmer i nabokommunen Luster nå står og uler.
Aktivt amcarmiljø
På andre siden av Seimsdalstunnelen finner du Årdalstangen. Ved siden av å huse en av Norges største aluminiumsfabrikker innerst i den trange Sognefjorden, har også bygdas amcarklubb lokaler her. Totalt er det 47 amerikanske biler tilknyttet klubben som samles hver torsdag, og da stiller gjerne hele familier.
Lokalene er preget av samme detaljfølelse som i Josteins garasje; gamle jukebokser, digre skilt på veggene og en delikat utstilling av modellbiler gjør dette til noe langt mer enn et kjedelig forsamlingslokale. I fast amcartradisjon arrangeres det jevnlig cruise både i Årdal og i nabokommunene, i tillegg til obligatoriske turer til Lillestrøm 4. juli og amcartreffet på Hunderfossen. Men hvis du har fem nydelige amerikanere å velge mellom, er det ikke vanskelig å bestemme seg for hvilken en skal ta med på tur?
- Den siste tiden har det blitt mange turer i El Caminoen, men det kommer litt an på humøret - og ikke minst været. Hvis det regner som verst, lar jeg veteranene stå. Men alle bilene har sin sjarm, og ikke minst personlighet.
Pengesluk eller investering?
Jostein forteller videre at han planlegger å utvide garasjen ytterligere. Garasjen tar ikke en gang opp halvparten av fjøset, og han er godt i gang med støping av gulv og oppussing i den resterende delen. Hvorfor? For å gjøre plass til enda flere tilskudd i samlingen, så klart!
- Jeg kjøpte nettopp enda en El Camino, en 66-modell som står langt uti huttiheita i Nebraska. Og så har jeg utrolig lyst på en gammel pickup! Enten en Ford F100 eller en Chevrolet 3100. Begge er helt nydelige.
Sett utenfra kan samlingen virke som et potensielt pengesluk, men sannheten er nok at dette er langt bedre enn å ha penger i banken. Med dagens prisutvikling er det ingen tvil om at ettertraktede veteranbiler er rene investeringer på hjul. Hvis du har tunga rett i munnen og kjenner markedet, er det fullt mulig å sikre seg autofile juveler for en rimelig pengesum, for så å se markedsverdien stige år for år. Ikke skatter du på verdiene heller, og du får mye mer glede av bilene enn sterile tall på en bankkonto. Med andre ord, Jostein er ikke bare en eksentrisk samler; han er faktisk en autofil investor! Men det finnes en tittel som er enda mer passende:
Årdals ukronede amcar-konge.
