Aller først: Hva er et krakk?Vi har ikke klart å finne en entydig definisjon av begrepet "krakk", men en sterk nedgang i markedsprisene oppsummerer vel hva vi vanligvis forbinder med det. Et "krakk" kommer gjerne etter en "boble", som på en grei måte ble definert som følger av DnBs analytiker Øystein Dørum i mandagens Aftenposten: En "boble" oppstår når den "eneste" grunnen til at prisen er høy i dag er at den forventes å være enda høyere i morgen.

I en boble er altså en sterk verdiøkning på investeringen en forutsetning for at kjøpet blir finansiert. Psykologien og forventningene til stadig høyere priser er det viktigste grunnlaget for prisnivået. Fra allmennkunnskap om børskrakket i 1929, husker vi at folk kjøpte aksjer med lånte midler, under forutsetningen av at lånet fullt ut ville bli finansiert av den fremtidige (og selvsagt skyhøye) gevinsten av den nye investeringen. Da krakket skjedde, måtte imidlertid aksjonærene selge med tap.

Tvangsauksjoner

Noe tilsvarende husker vi fra boligkrakket i 1992. Den gang var antallet tvangssalg av boliger dramatisk høyt. Bankene gjennomførte dem i høyt tempo fordi husholdningene ikke var likvide, det vil si at de ikke klarte å betjene sine forpliktelser. Det som var mulig å drive inn av misligholdte lån, ble gjort på tvangsauksjon, til stor glede for nyetablerere, som kunne skaffe seg boliger til sterkt reduserte priser.