Til ingen nytte, tilsynelatende. Ifølge Forbrukerrådet bruker ikke folk flest den nye åpenheten.
Loggført
- Få har benyttet seg av mulighetene til å sjekke at alt har gått riktig for seg i budrundene, sier Christina Moestue, underdirektør ved Forbrukerrådet i Oslo og Akershus.
Regelverket gir budgivere rett til å få vite andre budgiverenes navn og budenes størrelse - etter at budrunden er over.
Meglerne er nå pålagt å føre en nøyaktig budlogg, noe som reduserer cowboypreget over budprosessen.
Fiktive bud
Mens budrunden pågår, kan potensielle budgivere få se budloggen i anonymisert form.
Forbrukermyndighetenes kronargument for å åpne budrundene var å redusere risikoen for svindel i form av fiktive bud. Dette etter påstander om falske bud for å drive opp prisene.
Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) var skeptisk til å åpne budrundene. Mens forbrukermyndighetene ville gi innsyn til alle budgivere, ønsket NEF å begrense innsynet til å gjelde kjøperne.
Ris bak speilet
For å fjerne enhver mistanke om svindel, gikk bransjen likevel med på å etablere åpne budrunder. Dette er ifølge Moestue det viktigste.
- Det er ingen katastrofe at få ber om innsyn. De som lurer, har uansett mulighet til å få vite. Det holder bransjen i ørene, sier Christina Moestue.
Nå er retten til innsyn i budrundene ikke nedfelt i lovverket. I løpet av året vil det bli lovpålagt gjennom en forskrift til Lov om eiendomsmegling.
