Den gode boligen i 50-, 60-, 70- og 80-årene

Slik har norsk boligbygging utviklet seg etter 1945, ifølge Jon Guttu.

Publisert
Sist oppdatert

Fra to rom til villa. I sitt doktorgradsarbeid deler Guttu etterkrigstiden inn i fire boligperioder.

1. Gjenreisningen etter 1945. Arkitektene satset på å dekke den akutte boligmangelen etter at freden kom. De gikk inn for familieleiligheter på minimum tre rom med effektive planløsninger. Idealet var det nære småsamfunnet.

2. Det store fellesskapet i 50 – 60-årene. I begynnelsen av 50-årene var gjenreisningen fullført. Bedre tider kom. Nå skulle boligmangelen dekkes. Modernismens ideer vant frem i Norge. Det ga bygging i industristil med drabantbyer, høyblokker, atriumhus og terrasseboliger. Kritikk mot drabantbyen ble møtt med høyere tetthet.

3. Det lille fellesskapet på 70-tallet. Et dramatisk skifte. Radikale strømninger bidro til at man gikk fra boligbygging i stor skala til mindre skala. Fokuset var ikke lenger nasjonalt, men lokalt. Man ville realisere det gode livet i grenda, boliggruppene, småhusene og kollektivet. Vi fikk mer boligbygging i distriktene, vekt på tradisjonell, norsk byggeskikk, boliger tilpasset naturen, bruk av trematerialer og boliger for enslige, eldre og funksjonshemmede.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer