Har du lagt merke til noen små, grønne flekker i baderomstaket eller bak kommoden på soverommet?
Det er sannsynligvis mugg eller en annen type sopp, som er langt fra uvanlig i norske hjem. Forskere ved Universitetet i Oslos biovitenskapelige institutt mener at alle har sopp i hus og holder på med et stort kartleggingsprosjekt i disse dager.
Halvparten av norske huseiere sjekker aldri fuktdannelser
Jonas Holme, forskningssjef ved SINTEF Byggforsk, er ikke helt enig i dette, men sier at det finnes soppsporer i luften utendørs til enhver tid, spesielt om våren og sommeren, som kan bli med inn i hus.
– Det er imidlertid én avgjørende årsak til muggsoppdannelse innendørs, nemlig fuktighet, sier Holme.
Holder du kontroll på fuktigheten i boligen din, vil du ikke få råte, muggsopp, hussopp eller annen type sopp, ifølge ham.
Har du, derimot, allerede merket spor etter sopp hjemme, trenger du ikke å få panikk med det samme. Videre kan du lese om alt du trenger å vite om mugg og hvordan du fjerner det.
Fuktig luft på flykt
Som sagt, er det fukt som fører til mugg, og det er særlig om vinteren at fuktnivåene kan skape grobunn for sopp.
Bor du i et eldre, dårlig isolert hus, stenger du gjerne vinduer og ventiler for å holde på varmen i den kalde årstida. Samtidig produseres det fuktighet innendørs fra dusjing, matlaging og klestørking.
– Hvis oppvarmet luft med høyt fuktinnhold trenger ut av rommet gjennom luftlekkasjer, for eksempel opp til et kaldt loft, vil luften bli avkjølt og kondensere. Avhengig av omfang og tid, kan dette være nok fuktighet til at en muggsoppskade oppstår, forklarer Holme i SINTEF.
Jon Berge, informasjonssjef i If, illustrerer fuktdannelsen med det som skjer med et glass kald drikke på en varm sommerdag. Da dannes det vannperler på utsida av glasset, og den sammen fysiske loven gjelder det som skjer inne i boliger.
Det er ikke bare på loftet at luften kondenserer og skaper sopp, det kan også skje bak store møbler eller i kjelleren. I sistnevnte kan årsaken til fukt også være lekkasjer utenfra, og derfor er god drenering et godt, forebyggende tiltak.
Holme anbefaler å holde luftfuktigheten innendørs på rundt 40 prosent om vinteren, mens om sommeren kan den godt være opp mot 60 prosent.
Vask det bort
Siden det er fukt som er den store fienden, må du først av alt finne kilden til denne og utbedre den, før du kan fjerne selve mugget.
– Hvis du ikke gjør noe med fuktigheten, vil det komme sopp igjen og igjen. Videre er det viktig med god ventilasjon innendørs, enten ved å åpne vinduer og lufte ut eller installere mekaniske vifter, sier Holme.
Bruk kull som fukt- og luktfuktfjerner
Når fuktkilden er funnet og eliminert, er det på tide å finne fram vaskebøtta og gummihanskene. Ja, for det er av og til nok å bare vaske bort mugget med vanlige rengjøringsmidler.
– Du kan for eksempel bruke én del Klorin og ti deler vann til å vaske vegger og tak, anbefaler Berge i If.
Noen overflater er, imidlertid, vanskeligere å vaske enn andre, for eksempel tre. Derfor kan slipemaskinen også være et nyttig hjelpemiddel, ifølge Holme i SINTEF.
Velg riktig materiale
Det er for øvrig noen materialer som er mindre mottakelige for soppdannelser, som betong og fliser kontra gips og tre.
I tillegg kan det å trekke møblene litt lenger ut fra veggen være et tilstrekkelig tiltak, legger Holme i SINTEF til.
Har du veldig mye mugg med stor og dypttrengende spredning, bør du vurdere å fjerne materialet helt, enten ved å rive det selv eller kontakte fagfolk.
Ifølge If trenger norske boliger vedlikehold for minst 170 milliarder kroner. Det er særlig drenering, tak og baderom som trenger utbedringer.
– Det er ille å se hvor dårlig teknisk stand mange boliger er i. Det kan se ut som om det er mer populært å bruke penger på ny terrasseplatting enn å ordne med drenering, sier Jann Brevig, ansvarlig for If Boligsjekk.
Ikke sikker helsefare
Nå som du vet hva du skal gjøre med muggproblemet du har hjemme, har du kanskje roet deg ned. Men, du kan ha kommet på tanken om soppen som har vært skjult bak skapet på soverommet er helseskadelig.
Ikke sammenheng mellom astma og muggsopp
Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte en rapport om dette i 2016. De skriver at en rekke studier viser at luftveisrelaterte sykdommer, som pustebesvær, hoste, piping i brystet, astma og bronkitt, er mer utbredt blant dem som bor i boliger med dårlig inneklima, særlig der det er muggsopp og fukt.
Andre reaksjoner som trekkes fram er hodepine, konsentrasjonsproblemer og trøtthet.
FHI-forskerne kan, imidlertid, ikke si noe om hvor mye fukt eller muggsopp som er helseskadelig, eller hva som konkret framkaller sykdom i fuktige omgivelser.
– Mye tyder på at muggsoppen er hovedsynderen, men det kan også være soppsporer og -fragmenter, muggsoppgifter, husstøvmidd og flyktige organiske stoffer fra bygningsmaterialer, sier seniorforsker Rune Becher.
Holme i SINTEF er enig i at enkelte grupper er mer utsatt enn andre, men at friske folk ikke har noe å frykte dersom de har litt mugg på veggen.
