Det er over 3.000 fritidsboliger i Norge som ligger ute til salgs på Finn.no nå, med priser fra 100.000 kroner til 46 millioner kroner.

Den typiske sjøhytta koster i snitt cirka 2,4 millioner kroner, mens den typiske fritidsboligen på fjellet i Norge koster 1,7 millioner kroner, ifølge de siste tilgjengelige prisstatistikkene fra Eiendom Norge.

Det er langt fra gratis å eie hytte.

Beregninger fra Nordea viser at det fort kan koste opp mot 100.000 kroner i året å eie fritidsbolig.

– Hytta koster deg fort opp mot 100.000 kroner i året

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, sier til Dinside at hun tror den lave lånerenten har fristet mange nordmenn til å investere i en fritidsbolig.

– Men selv med dagens lave rente så koster det deg fort opp mot 100.000 kroner i året å eie bolig, dersom både låne- og driftskostnader regnes inn. Går renta opp kan det fort blir langt dyrere, dersom du da ikke har fastrente, sier Reitan til Dinside.

Også Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB understreker at det er viktig å huske at en hytte koster mer enn kun betjening av lånet.

– Du må i tillegg til lån regne på utgifter til vann, fyring, vei, velkontingenter, brøyting, eventuell festeavgift og eiendomsskatt. Du må også huske på kostnader til vedlikehold av hytta – og en gammel hytte koster gjerne langt mer å vedlikeholde enn en ny, for eksempel, sier Sandmæl, som oppfordrer til å sette av en månedlig sum for vedlikehold.

– For må du først bytte tak eller drenering, koster det mye. Spar deg selv for kostbare overraskelser, sier hun.

Med utgangspunkt i en hytte til 2,5 millioner kroner, beregner Nordea at hytta kan koste deg fra rundt 80.000 kroner per år i lån og driftsutgifter:

* I tillegg kommer utgifter til avdrag. Gjenomsnittlige utgifter er 85.000 kroner per år, over 25 år.

I regneeksempelet er det satt som forutsetning at hytteverdien utvikler seg i takt med inflasjonen, at den effektive fastrenten forblir 3,37 prosent og at utgiftene er konstante.

– Ta høyde for et solid rentehopp

Reitan anbefaler å sette opp et solid regnestykke før man tar opp lån for å kjøpe fritidseiendom – og anbefaler at man regner inn et solid rentehopp for å sikre at økonomien din tåler mer belastning.

I regnestykket ovenfor er det tatt utgangspunkt i fastrentelån over 10 år med dagens rentesats. Du må også ha minimum 15 prosent egenkapital og du må ha betalingsevne.

– Du må ha både egenkapital og betalingsevne for å kunne ta opp boliglån. Husholdningens totale gjeld kan heller ikke overstige fem ganger inntekt, understreker Reitan.

Billigst å «låne opp på huset»

Det finnes egne lån for fritidsbolig, men hyttelån er dyrere enn vanlige boliglån for primærbolig. Ifølge Sandmæl er grunnen til dette at det er langt vanskeligere å sette verdien på en hytte, sammenliknet med et bolighus eller en leilighet.

– Prisutviklingen i hyttemarkedet er normalt mye flatere enn i boligmarkedet. Sagt på en annen måte: Du kan ikke regne med at hytta stiger like mye i verdi som boligen, påpeker Sandmæl.

Men du behøver imidlertid ikke ta opp et eget «hyttelån» for å finansiere fritidsboligen.

Fem smarte tips som gir orden på hytta

– Eier du en bolig som er lite belånt, noe mange gjør etter flere år med boligprisoppgang, kan du absolutt låne opp mer på boligen din. Det kan være både en god og billigere løsning, sier Reitan – og anbefaler å ta kontakt med banken din for å sjekke hvilke muligheter du har.

Sandmæl sier til Dinside at de fleste av DnBs kunder benytter seg av nettopp denne muligheten:

- Hos oss er det nesten ingen som tar opp lån til hytte med pant i hytta. De aller fleste finansierer hyttekjøpet helt eller delvis med lån sikret i boligen sin, sier hun.

– Grunnen til det er åpenbar, du får normalt høyere rente på et hyttelån enn på et lån med sikkerhet i bolig. Å utvide boliglånet er altså mer økonomisk, hvis du har muligheten til det, sier Sandmæl.

Du kan leie mye for 100.000 kroner i året

Reitan oppfordrer til å tenke nøye gjennom hvor mye du kommer til å bruke hytta, før du handler.

– Det er lurt å tenke gjennom hvor ofte du tror dere kommer til å bruke hytta, og sammenlikne hva det koster å leie en hytte framfor å eie den. Selv om lite kan sammenliknes med følelsen av å eie egen hytte, er det ikke sikkert hyttedrømmen blir like attraktiv når du ser hvor mye du potensielt kan spare ved å leie framfor å eie en hytte, sier Reitan til Dinside.

I regnestykket nedenfor har Reitan tatt utgangspunkt i at du bruker hytta 7 uker i året, eller 49 dager – og at årskostnadene er som antydet i regnestykket over.

Da koster hver natt på hytta deg 1.634 kroner – og ukeleien er blir da 11.440 kroner.

Sammenliknet med en antatt ukeleie på 10.000 kroner for å leie en hytte i en uke, er det mye å spare på å leie hytte versus å eie.

Dette forutsetter at du leier hytte i sju uker – og at du alternativt bruker din egen hytte sju uker hvert år.

Hytteeiere kan få strømsjokk

​