Lavere fellesutgifter i borettslag og sameier

Du kan betale din del av fellesgjelden for å få lavere månedskostnader

Men husk at det påvirker hele din låneramme.

GJØR JOBBEN SELV: Noen borettslag og sameier har lavere felleskostnader fordi de forventer at beboerne skal gjøre noe av vedlikeholdsarbeidet selv, som snømåking om vinteren eller trappevask. For mange er dette en helt grei løsning, men husk å sjekke hvorfor månedskostnadene er så lave, slik at du ikke får en ubehagelig overraskelse. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
GJØR JOBBEN SELV: Noen borettslag og sameier har lavere felleskostnader fordi de forventer at beboerne skal gjøre noe av vedlikeholdsarbeidet selv, som snømåking om vinteren eller trappevask. For mange er dette en helt grei løsning, men husk å sjekke hvorfor månedskostnadene er så lave, slik at du ikke får en ubehagelig overraskelse. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kjøper du bolig, er det noen utgifter du ikke kommer utenom. Disse omfatter gjerne kommunale avgifter, strøm, bredbånd, forsikring, vedlikehold og rengjøring.

Bor du i et borettslag eller sameie, avgjøres de månedlige felleskostnadene av den samlede fellesgjelden. Sammen med kjøpspris, er det denne gjelden som avgjør hvor mye du betaler totalt for boligen.

Dersom du er på boligjakt, kan du avgrense søket ditt på Finn.no, slik at fellesgjelden blir lagt til prisantydningen.

Felleskostnadene kan variere mye, alt fra under tusenlappen til godt over 15.000 kroner. Men, hvordan kan du redusere de månedlige utgiftene, og lønner det seg?

Innfri din del av fellesgjelden

Borettslagets eller sameiets fellesgjeld kan, blant annet, øke ved vedlikeholdsarbeid. Noen har penger til dette på bok, for eksempel i et vedlikeholdsfond, mens andre må ta opp mer lån, og da øker gjeld og utgifter. Planlagt vedlikehold skal opplyses om i prospektet hvis du er på visning, så dette er viktig å undersøke.

- Ellers er det viktig å sjekke om borettslaget kun har betalt renter av lånet, men skal begynne å betale avdrag i nærmeste framtid. Dette kan nemlig øke felleskostnadene, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer