Så langt har 600 nordmenn reservert seg mot å få installert ny strømmåler.
Einar Flydal (67) er en av dem.
Flydal ønsker seg slett ikke flere trådløse apparater i hjemmet, og har fjernet de han hadde fra før.
- Har ikke brukt mer strøm, likevel ble strømforbruket doblet
Den trådløse ruteren er borte. Nå er det kabler i veggene. Mobilen bruker han knapt lenger. I stedet har han skaffet seg fasttelefon igjen.
- Jeg har søkt og fått fritak fra såkalt smartmåler. Den inneholder WiFi-enhet og mobilenhet som i praksis sender langt mer enn én gang i timen døgnet rundt, sier Flydal til Dinside.
Det er ikke personvernproblematikken han er mest opptatt av. Han mener at radiokommunikasjon av denne typen kan gi store helseplager både på kort og lang sikt.
- Jeg ser at mange i IKT-bransjen får slike plager etterhvert. Selv har jeg nå blitt ganske så var på elektriske felt.
Alternativ forskning fra utlandet
Einar Flydal er samfunnsviter med mastergrad i telekomstrategi og teknologiledelse. Han har vært lektor i telematikk ved NTNU og var i mange år ansatt i Telenor med forskning, strategi og forretningsutvikling som arbeidsfelt.
Som pensjonist bruker han via sin blogg mye tid på det han ser som problematiske sider med den trådløse teknologien rundt oss.
Statens Strålevern slår entydig fast at det ikke er noen helsefare forbundet med de nye målerne («strålinga er kortvarig og svak, og ikkje helsefarleg»).
Flydal slår på sin side i bordet med rapporter fra utlandet som etter hans oppfatning viser noe helt annet.
Han hevder at Strålevernets grenseverdier er for høye, og at målemetodene ikke fanger opp det som virkelig er skadelig ved strålingen.
Veksten i menneskeskapt stråling setter liv på spill
- De bruker akutt oppvarming som skadekriterium. De har rett i at mobiltelefoner, trådløse rutere og strømmålere med WiFi og GPRS ikke gir akutte oppvarmingsskader. Men disse rapportene viser at de gir langsiktige skader over et stort spekter - i tillegg til at noen får akutte plager.
Flytter ut i skogen for å unngå stråling
Flydal mener at også dyr og planteliv påvirkes av de mange strålekildene. Han vet om folk som er så plaget at de har måttet flytte ut i skogen for å unngå strålingen.
Slik reserverer du deg
- Du kan få midlertidig fritak om du føler ubehag ved å bytte til AMS-måler.
- Dokumentasjon fra lege eller psykolog sendes til ditt nettselskap.
- Ønsker du en annen type enn den som er standard (for eksempel kabel i stedet for trådløs), må du betale selv.
- Handler ikke slike tilfeller først og fremst om psykiatri?
- Det er slikt man tror om alt man ennå ikke har forstått, som med ME, fibromyalgi og mye annet. Men nå vet forskningen forholdsvis godt hvordan slik følsomhet oppstår. Det dreier seg om folk som er høyst oppegående mentalt, og som føler reelle plager på kroppen.
Lars Klæboe i Statens strålevern er en rød klut både for Einar Flydal og andre som advarer mot strømkilder, trådløse nett og annen hverdagsteknologi.
Fagdirektøren har gjentatte ganger imøtegått påstandene fra anti-strålemiljøer som Folkets strålevern og Foreningen for el-øverfølsomme.
- Vi snakker om svært lave verdier her. Så lave at selv en mangedobling ikke ville hatt noen effekt. Det finnes heller ikke en eneste studie som dokumenterer helseplager i forbindelse med disse strålekildene, sier Lars Klæboe til Dinside.
Mobilstråling er fortsatt ikke farlig
En rapport Folkehelseinstituttet kom med i 2012 har samme konklusjon:
Ekspertgruppen anser at befolkningen generelt er godt beskyttet mot uønskete helseeffekter fra RF-eksponering. Det er derfor ikke grunnlag for å endre dagens forvaltning eller grenseverdier. Det er ikke grunnlag for å foreslå spesifikke tiltak om redusert eksponering når det gjelder mobiltelefonbruk, basestasjoner, trådløse nett med videre.
Kan ikke påvises sammenheng
Klæboe viser til laboratorieforsøk der forsøkspersoner som mener de er el-overfølsomme ikke har klart å påvise om de blir eksponert for stråling eller ikke.
- Vi skal likevel ikke bagatellisere plagene folk føler. De er høyst reelle for dem. Og det er jo uansett helesevesenet som har kompetanse til å diagnostisere personer, sier Klæboe.
Styreleder Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) ser det ikke som problematisk at leger kan gi fritak for strømmålere, på tross av at norske myndigheter mener det ikke kan påvises noen sammenheng mellom disse og helseplager.
- Det er ikke slik at det bare er fysiske, dokumenterte og målbare helseeffekter som er grunnlag for helseattester. Legen må vurdere graden av plager hos pasienten og forsøke å gjøre seg opp en mening om disse plagene er så store at hun eller han må skrive en legeattest. Om klagen kommer av fysiske eller psykiske forhold betyr ikke noe i denne sammenhengen, skriver han til oss i en e-post.
Syk, selv om det ikke kan måles
Heller ikke Brelin kjenner til undersøkelser som konkluderer entydig med helsefare når det gjelder trådløse produkter hjemme. Inkludert nye strømmålere.
Men i likhet med Lars Klæboe mener han at folk som føler seg dårlige skal tas alvorlig, uansett hva grunnen måtte være.
- En del blir sykemeldt på grunn av av belastninger i arbeidssituasjonen som ikke er målbare. Følelsen av å være utenfor, bli mobbet eller andre belastninger på jobben er kjente årsaker til sykdom og kan eventuelt gi sykemelding, skriver han.
Men noen folkesykdom snakker vi altså ikke om ennå.
- Nettselskapene rapporterte i januar 2017 at knapt 600 kunder hadde bedt om unntak. Disse unntakene utgjør om lag 0,15 prosent av de vel 400.000 installerte målerne ved årsskiftet 2016/2017, skriver seksjonssjef Guro Grøtterud i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til oss i en e-post.
LES OGSÅ:
Strømmåleren du kan kjøpe og installere selv
Nå kan alle få automatiske strømmålere
Leste av feil strøm i ti år
