For mange er skogflåtten en fryktet skapning man kan bli alvorlig syk av. Og frykt fører ofte med seg misforståelser og myter.
Vi har bedt Snorre Stuen, professor ved Veterinærhøgskolen, og Harald Reiso, dr. med og spesialist i allmennmedisin ved Flåttsenteret, om å legge fakta på bordet.
- Fjern den fort
«Du blir ikke syk uten rød ring rundt bittet»
Jo:
- En rød ring utvikles hovedsakelig ved borreliainfeksjoner, men du kan bli syk av borrelia-bakterien selv om det ikke dukker opp noen rød ring rundt bittet, sier Stuen.
I mange år har det vært en typisk oppfatning at et flåttutslett ser bestemt ut som en rød ring i midten, mener Reiso.
- Men utslett som følge av flåttbitt kan også ha annet utseende, gjerne spettete eller jevnt rødt over hele området, understreker han.
Dersom du får feber og influensaliknende symptomer en-fire uker etter flåttbitt, for eksempel hodepine, leddsmerter eller muskelsmerter, og du mistenker at dette har sammenheng med flåttbitt, bør du oppsøke lege, råder Stuen.
- Det er imidlertid ikke alle som har fått påvist en flåttbåren sykdom som har oppdaget flåtten. Undersøkelser tyder på at bare rundt en tredjedel av dem som utvikler kliniske symptomer har sett flåtten, sier han.
Ufrivillig vegetarianer etter flåttbitt
«Du må skru flåtten ut av huden»
Nei:
Det er ikke nødvendig å vri eller bruke noen «skruteknikk» når du fjerner flåtten, presiserer ekspertene.
- Flåtten har ikke skrudd seg inn i huden, så det er ikke nødvendig å skru den ut. Det holder at du får tak på den med pinsett eller fingrene og napper den ut, sier Reiso.
Varsler økning
«Det er farlig om rester av flåtten sitter igjen»
Nei:
Ser du en liten svart prikk i huden etter at du har nappet ut flåtten? Da er det trolig bittredskapene til flåtten som sitter igjen. Dette er imidlertid ikke farlig, presiserer de to ekspertene.
- Bittredskapene er limt godt fast, så de kan være vanskelig å få det ut, men dette gir ikke økt risiko for borreliose eller andre flåttbårne sykdommer. Det er ikke i bittredskapene smitten sitter, sier Reiso.
- Du kan få en lokal hudinfeksjon, det pleier ikke å være alvorlig, og du kan vaske bittstedet med såpe og rense med pyrisept eller sårsalve, tipser Stuen.
- Overraskende
«Flått hopper på deg»
Nei:
Skogflått kan ikke hoppe på deg, understreker ekspertene.
- Du må ha direkte kontakt med flåtten for å få den på deg. Det kan skje hvis du for eksempel streifer borti et gresstrå som flåtten sitter på. Vind kan imidlertid føre til at flått som sitter på et gresstrå eller en busk overføres til et dyr eller menneske som befinner seg i nærheten, sier Stuen.
Slik kjenner du igjen bittet
«Jo lenger flåtten sitter fast i huden, jo sykere blir du»
Både ja og nei:
Du blir nødvendigvis ikke mer syk jo lenger flåtten suger blod av deg, men jo lenger flåtten sitter fast, jo større er sjansene for at smitte overføres, opplyser Stuen.
Flått behøver ikke å sitte lenge på huden for å overføre såkalt TBE-virus, et flått-virus som kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet.
- Smitte med TBE-virus kan skje umiddelbart etter blodsuging. Overføring av Borrelia-bakterien og den bakterielle infeksjonen anaplasmose skjer som regel 24 timer etter at flåtten har begynt å suge blod, sier Stuen.
Hvor lenge skogflåtten kan sitte fast på huden og suge blod uten at du oppdager den, kommer an på stadiet flåtten befinner seg i; larver sitter på huden i cirka tre døgn, nymfer i fire-sju dager, og de voksne hunnene i sju-elleve døgn, opplyser Stuen.
- Det er nymfene som er de viktigste smittesprederne til menneske, fordi de er små og derfor vanskelig å oppdage, sier han
- Det viktigste er å få fjerne flåtten så snart som mulig, men sjansen for sykdom øker ikke selv om det bare sitter munndelen igjen i huden, legger professoren til.
«All flått bærer på smittestoff»
Nei: Ikke alle flått bærer på smittestoff, smittetrykket variere fra område til område.
- Når det for eksempel gjelder Borrelia- og Anaplasma-smitte tyder undersøkelser på at bare 5-20 prosent av flåtten kan være smittet, mens for TBE-virus er det en mye mindre andel av flåtten som bærer dette viruset, forteller Stuen.
Men smittetrykket varier fra område til område. I tillegg er det bare en liten del av de som blir smittet som utvikler sykdom.
- De fleste blir altså ikke syke av de smittestoffene vi har påvist her i landet, sier Stuen.
