Gir du de nyinnkjøpte hageplantene dine en «legesjekk» før du planter dem i bedet ditt? Om ikke, er du nok i godt selskap med flere andre hageentusiaster.

For det mange neppe er klare over, er at flere av hageplantene vi kjøper er importerte fra andre land, og noen av disse frakter med seg svært skadelige «passasjerer» du vil holde langt unna blomsterbedet.

- Viktigere enn noen gang

Roser og rododendron særlig utsatt

Etter at norske forskere undersøkte oppsop fra containere brukt til å frakte hageplanter fra Nederland, fant de hundrevis av insektarter som ikke hører hjemme i Norge. I artikkelen publisert på Forskning.no fortalte Frode Ødegaard, insektforsker ved NTNU, at de uønskete artene kan få alvorlige konsekvenser for de hjemmeværende artene i Norge, og utrydde flere av dem.

Annonsørinnhold

Billigere enn Tax-Free!

Ødegaard nevner harlekinmarihøna som eksempel: Den spiser opp andre av våre egne marihønearter.

Visse importerte hageplanter er mer utsatt for skadedyr-angrep enn andre, dette gjelder særlig enkelte arter av roser og sommerblomster, ifølge Anette Sundbye, forsker entomologi ved Norsk institutt for bioøkonomi:

- Bartrær og løvtrær - inkludert frukttrær, og prydbusker som rododendron, er også vertplanter for mange skadedyrarter, sier Sundbye til Dinside.

Skadedyr på stauder er lite undersøkt kartlagt, men det er sjelden et stort problem. Unntaket er minerfluer, trips, bladveps og gallmygg på enkelte arter, opplyser forskeren videre.

Dette dreper plantene om våren

Tegn på skadedyr-angrep

Oppdager du at hageplanten har begynt å visne, og se slapp og blek ut, har fått gule eller grå-brune, og vokser tregt som følge av redusert næring- og vannopptak, kan det dette være tegn på skadedyrangrep, forteller Sundbye.

Andre vanlige skadedyrsymptomer, avhengig av skadedyr-arten, er:

• Gnagskade: Vindusgnag, hullgnag, kantgnag, gnagskade i frukter/stamme/stengler/rothals/røtter/knoller og minergnag i blader.
• Sugeskade/ eggleggingsstikk: Små, lyse prikker på bladene.
• Voksull/-tråder rundt skudd, knopper, blader, røtter og/eller på jorda eller på innsiden av potta.

- I enkelte tilfeller kan det ta tid før skadesymptomer eller skadedyr vises på plantene. Bruk av plantevernmidler og/eller oppbevaring av planter ved kjølige temperaturer hos produsent/leverandør kan for eksempel kamuflere angrep av skadedyr, presiserer Sundbye

Ugress er mat for hageplantene

Når virkningen av de kjemiske midlene etter en viss tid utgår, eller klimaforholdene endres og blir optimale for insektenes utvikling, så kan plantene begynne å vise symptomer og skadedyr kan observeres, opplyser forskeren.

Annonsørinnhold

Åpner for flere forbikjøringer

- Det er derfor viktig å sjekke plantene ofte og grundig, gjerne ukentlig etter innkjøp og planting, råder Sundbye.

Slik undersøker du hageplanten

Enkelte insektgrupper er ekstra viktige å være oppmerksom på ved innkjøp og planting av importerte hageplanter, understreker forskeren.

Disse kan være karanteneskadedyr som det er forbudt å introdusere og spre i Norge.

Eksempler på denne typen insektgrupper er:

• Sommerfugler: Helicoverpa armigera, Spodoptera sp., Cacoecimorpha pronubana
• Minerfluer: Liriomyza sp.
• Biller: For eksempel Anoplophora chinensis, A. glabripennis, Agrilus planipennis, Popillia japonica og Anomala orientalis
• Nebbmunner: For eksempel Quadraspidiotus perniciosus, Ripersiella hibisci

Ved mistanke om funn av karanteneskadegjører skal dette meldes til Mattilsynet, understreker Sundbye.

Hvis det er karanteneskadegjører, så skal du ikke forsøke å «redde» planten, presiserer forskeren. Da må den isoleres og håndteres etter anbefalinger fra Mattilsynet.

- Mattilsynet kan pålegge hastetiltak for å bekjempe og hindre videre spredning. Hvis det derimot er en skadegjører som er vanlig i Norge som ikke er listet i plantehelseforskriften, så kan man iverksette tiltak som er anbefalt mot den aktuelle/påviste arten.

Tre triks som fjerner løvetann

For å undersøke hageplanten så nøye som mulig, har forskeren følgende tips:

• Plantene bør undersøkes allerede før innkjøp, når de står i hagesentre/blomsterbutikk/planteskole.
• Sjekk emballasjen til plantene; brett og/eller plastinnpakning.
• Sjekk bladverk, skudd, knopper, stengler/stilker/stamme, og sjekk vekstmediet/jordklump og røtter hvis det er mulig.
• Se etter gnagskader og andre skadesymptomer.
• Se også etter egg, larver/nymfer, pupper og voksne insekter.
• Ved funn av skadesymptomer og eventuelt skadegjørere, bør du vise dette til personale i hagesenteret/blomsterbutikken/planteskolen.

- Strenge kontroller

Kari Brekke, innkjøper hos Mester Grønn, påpeker at regelverket for import av planter er veldig strengt til Norge.

- Mange planter er forbudt å importere til Norge, eller det er restriksjoner på områder hvor de kan ha sitt opphav, for å unngå import av planter som er vertsplanter for skadegjørere vi ikke ønsker inn i Norge, sier Brekke.

Leverandørene som Mester Grønn importerer fra har gode systemer for å følge opp plantekontrollen i avsenderland, og får levert planter fra gartneri med god produksjonskontroll, ifølge Brekke.

Slik blir du kvitt mosen

Det utstedes også sunnhetssertifikater, ved kontroller, før avreise fra avsenderland

- Vi får våre importerte planter inn sentralt, så de kan kontrolleres av innsjekkere før plantene distribueres ut til den enkelte butikk, sier Brekke videre.

- Vårt hovedfokus er å importere planter som er produsert i potter, og som enten har stått i drivhus, eller på matter ute på friland for å unngå kontakt med jorden i produksjonslandet, avslutter hun.