Kjemikalier i plastleker

Forsker om plastleker: - Mulig hormonforstyrrende

Foreldreparet fra Asker lar ikke sønnen bruker verken leker, klær og annet utstyr som inneholder plast: -Fornuftig å være føre-var, mener de.

TRELEKER: Forskning på mikroplast gir grunn til å redusere eksponeringen, særlig for barn, mener Benedicte Marie Bjerke og samboeren. For å beskytte sønnen sin på to år, får han ikke bruke plastleker eller annet utstyr som inneholder plast. Her koser han seg med treklosser. Foto: Privat.
TRELEKER: Forskning på mikroplast gir grunn til å redusere eksponeringen, særlig for barn, mener Benedicte Marie Bjerke og samboeren. For å beskytte sønnen sin på to år, får han ikke bruke plastleker eller annet utstyr som inneholder plast. Her koser han seg med treklosser. Foto: Privat. Vis mer
Publisert

- Forskning på mikroplast gir grunn til å redusere eksponeringen, særlig for barn.

Det mener Benedicte Marie Bjerke (38).

Hun og samboeren har derfor valgt å holde leker, drikkeflasker og spiseutstyr laget av plast unna sin to år gamle sønn.

Hubert Dirven, forsker ved Folkehelseinstituttet, vedgår at det ikke er gjort gode nok studier på hvor mye kjemikalier vi får i oss fra blant annet plastleker.

Fant plastkjemikalier i urinprøver

- Plast brukes i svært mange produkter, og det finnes mange kjemikalier i plast. Per nå har man kommet frem til mer enn 13 000 kjemikalier, og vi mangler toksikologiske data på flere av disse, forteller Dirven, som også er avdelingsleder ved Kjemikalietoksikologi.

De fleste kjemikalier vi finner i kroppen kommer fra mat og fra luft som vi puster inn, opplyser forskeren. Plast og kjemikalier i plast brukes blant annet i leker, og i produkter som er i kontakt med mat, for eksempel påleggsemballasje.

En kjemikaliegruppe av stoffer som tilsettes plasten for å gjøre den myk, slik som påleggsemballasje ofte er, kalles plastmykere.

Et eksempel på plastmykere er ftalater.

- Vi mistenker at disse stoffene kan forstyrre hormonbalansen i kroppen da kroppen kan oppfatte stoffene som hormoner, sier Driven.

- Effekten av slike stoffer kan være mest alvorlig under svangerskapet da enkelte hormonhermende stoffer kan forstyrre utvikling av fosteret, advarer Dirven.

FARLIG FYRING: Brenner du avfall som plastikk og papir, aviser og impregnert treverk i vedovn, avgis en suppe av komponenter og kjemikalier til røykgassene. Foto: Linn Merete Rognø. Vis mer

I en tidligere FHI-studie fant forskerne åtte ulike plastmykere i urinprøver fra 90 prosent av deltagerne.

44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år deltok, og målingene ble gjennomført på FHI fra 2016 til 2017.

Ifølge Dirven planlegger FHI i 2024 en ny innsamling av prøver til Human miljøbiobank for videre å kunne overvåke eksponeringen av kjemikalier i mennesker.

Foreldrenes tiltak hjemme

Verken Benedicte eller samboeren jobber innenfor forskningsfeltet, men er generelt interessert i forskning, og har brukt mye tid på å skaffe seg innsikt i plast-tematikken.

Deres oppfatning er at fasiten om mikroplast og helse er langt unna da plasteksponeringen er økende og helt ny i evolusjonær sammenheng.

- Kanskje er det en kausalitet mellom mikroplast og endokrinologiske forstyrrelser, autoimmune sykdommer og synkende fertilitet, for eksempel. Årsakssammenheng vil eventuelt bli etablert senere, proklamerer Benedicte.

- De som forsker på dette har generelt samme restriktive holdning, legger hun til.

Det er ganske enkelt å kutte ut det meste av plastutstyr til spisingen, mener Benedicte. I stedet bruker de utstyr laget av glass, stål, keramikk, tre og silikon til matoppbevaring, matboks, vannflaske og servering.

- Det er vanskeligere når det gjelder mat generelt, i og med at det meste kommer innpakket i plast. Men vi har gitt gutten vår hjemmelaget mat fra starten, så vi har unngått babymat med plastemballasje, sier småbarnsmoren.

Det meste av sønnens leker består av tre og silikon, og kosebamsen hans er av hundre prosent bomull.

- En annen stor kilde til mikroplast er tekstilene vi har på kroppen og omgir oss med, derfor velger vi også naturtekstiler når det er mulig, forteller 38-åringen videre.

Kritisk ved netthandling

FHI-forsker Dirven presiserer samtidig at plastprodukter som leker og matemballasje er grundig undersøkt og strengt regulert i Norge, og skal være trygt å bruke.

Særlig for leker er det utarbeidet egne regler i Europa, nedfelt i Leketøydirektivet.

- Dette er veldig strenge regler siden barn er mer sårbare for kjemikalier. Norge følger de samme strenge reglene, og Miljødirektoratet og Mattilsynet jobber aktivt for å regulere helsefarlige stoffer. FHI bistår med råd og vurderinger i dette arbeidet, understreker Dirven.

Fabrikanter og importører er ansvarlig for å utarbeide og legge frem data som viser at kjemikalier som brukes i produkter ikke er helsefarlig. I vurderinger tar man hensyn til både akutte effekter og effekter ved eksponering gjennom et helt liv, opplyser forskeren.

Alle fabrikanter og importører som selger produkter i Norge og i Europa må forholde seg til disse reglene.

Men handler du leker og andre produkter via utenlandske nettsider, råder Dirven deg til å være mer kritisk.

- Jeg ville være litt skeptisk til å netthandle produkter produsert utenfor Europa, siden fabrikanter kanskje ikke er kjent med det europeiske regelverket, advarer han.

Vil være føre-var

Hjemme hos seg selv har Benedicte og samboeren mulighet til å velge hva gutten deres skal leke med og spise av. Hva de tar imot fra familie og venner, kan de også påvirke.

Men foreldreparet fra Asker er innforståtte med at de ikke oppnår et hundre prosent plastfritt liv; det ville vært et umulig og ubehagelig mål å strebe etter, mener de to.

- Vi lever i en plastalder, og det går ikke å unnslippe. Men å redusere unødvendig eksponering for mikroplast, er poenget for oss, uten at det skal bli en besettelse, presiserer Benedicte.

At det er mye plastleker i barnehager, er virkeligheten i dag, men småbarnsforeldrene har bidratt med litt treleker til barnehagen, som er blitt godt tatt imot, forteller de.

- Igjen så handler det om å finne en balanse som ikke gjør dette til det sentrale i hverdagen. Vi opplever generelt at folk er positive til dette temaet, også i barnehagen, sier Benedicte.

Hun tror fremdeles at fasiten om mikroplast og helse er langt unna.

- Vi kommer aldri til å få vite om våre tiltak for å redusere vårt barns eksponering for mikroplast vil ha en konkret innvirkning på hans helse, sier hun.

- Men vi vet ikke hva disse stoffene eventuelt gjør systemisk med helsen vår, ergo virker det fornuftig å være føre-var.