Vitamintilskudd har liten eller ingen effekt på helsen vår, og er bortkastet å bruke penger på.

Det konkluderer amerikanske helsemyndigheter med etter en større studie hvor effekten av vitamintilskudd, blant annet knyttet til kreft, og hjerte- og karsykdom, ble målt.

- Mange er skremmende ukritisk i forhold til hva man tar av vitaminer, sier Tine Meljbo Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog, ph.d.

Merket forskjellen?

Helsedirektoratet: - Unødvendig

Vi hører ofte at selv om vi spiser sunt, får vi i oss for lite vitaminer og mineraler, og at vi derfor kan oppnå ekstra helsegevinst ved å innta vitamintilskudd. I en norsk undersøkelse har også sju av ti oppgitt at de bruker en eller annen form for kosttilskudd.

- Men de store studiene viser ikke at folk generelt som tar kosttilskudd har bedre helse enn folk som ikke gjør det. Det er ikke påvist at dette forebygger de store folkesykdommene, sier Sundfør til Dinside.

Dette er også noe forskere i USA har kommet fram til.

Gjennom 87 studier fant de nemlig få eller ingen bevis på at multivitaminene og mineralene inkludert i studien skal ha noen spesiell effekt.

Det resulterte i at amerikanske helsemyndigheter har kommet med nye anbefalinger når det gjelder tilskudd av vitaminer og mineraler.

- Den amerikanske undersøkelsen tyder nok på at mange tar tilskudd som et føre-var prinsipp, og kanskje unødvendig, sier Ann Kristin Hjelle de Soysa, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, ved Fedmepoliklinikken på St. Olavs hospital.

Også her hjemme opplyser Helsedirektoratet at vitamintilskudd er unødvendig.

Kirsti Kverndokk Bjerkan, klinisk ernæringsfysiolog og Phd-student ved Overvektspoliklinikken, Ålesund sjukehus, er enig.

- Normalt sett trenger de fleste ikke tilskudd av vitaminer og mineraler utover den generelle anbefalingen om å ta tran dersom inntaket av fet fisk blir for lavt, eller eventuelt tilfører D-vitamin på annet vis, sier Kverndokk Bjerkan.

Hva betyr egentlig søtstoff, aroma og surhetsregulerende middel?

- Usmakelig markedsføring

Når det gjelder markedsføring av kosttilskudd i Norge, mener Sundfør at veldig mange produsenter og forhandlere ligger i grenseland av hva som er greit å hevde i henhold til markedsføringsloven.

- De kjenner jo markedsføringsloven, og når produsentene får kjente personer til å profilere produktet ved å si «Det virker for meg», holder de seg innenfor loven. Men det mannen i gata hører, er at dette hjelper mot «sånn og sånn», sier ernæringsfysiologen.

- Jeg synes det er usmakelig når man vet om folk som befinner seg i en sårbar situasjon, som kanskje har et alvorlig helseproblem – kanskje knyttet til mental helse, eller over lang tid har kjent på lite overskudd, blir opptatt av at de må kjøpe dette. Én ting er å bruke mye penger på noe som ikke virker, en annen ting er at det tar bort fokuset på det man bør spise av sunn mat, kritiserer Sundfør.

Mattilsynet fører risikobasert tilsyn med at regelverket overholdes, mens produsenter, importører og forhandlere av kosttilskudd er ansvarlige for at produktene er trygge og uten innhold av helsefarlige stoffer.

I tillegg er de ansvarlige for at produktene er produsert, merket og markedsført etter gjeldende regler, understreker Charlotte Holkov, seniorrådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet ved Mattilsynet.

- Kosttilskudd er ikke medisin og det er ikke tillatt å påstå eller gi inntrykk av at produktet forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, presiserer hun.

- Det er heller ikke tillatt å påstå at et balansert og variert kosthold generelt ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler. Generelle krav til merking som gjelder for andre næringsmidler, gjelder også for kosttilskudd. I tillegg er det spesifikke krav til merking av kosttilskudd i kosttilskuddsforskriften, sier Holkov videre.

Dersom det brukes helsepåstander om et kosttilskudd, skal påstanden ikke være villedende og påstandene skal være godkjent av EU-kommisjonen, jamfør påstandsforskriften.

Om man opplever å få bivirkning av et kosttilskudd som man har tatt, kan privatpersoner varsle helsepersonell eller et apotek.

Helsepersonell og apotekfarmasøyter melder så dette videre i meldingsportalen, melde.no.

Mener forbrukeren at vitamin- og kosttilskudd ikke virker, og ønsker å reklamere dette, kan vedkommende gjøre det etter reglene i forbrukerkjøpsloven, opplyser Mats Bjønnes, underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling:

- Men hvorvidt forbrukeren kan heve avtalen og få pengene tilbake, vil avhenge av om det foreligger en mangel i Forbrukerkjøpslovens forstand, og at mangelen ikke er uvesentlig, sier Bjønnes.

Advarer: - Ikke sunt

- Tragisk

- Nordmenn bruker milliarder på kosttilskudd og vitaminer. Det er tragisk når vi vet at mesteparten av dette har ingen effekt, i verste fall har det negativ effekt. Det er mye penger vi kunne brukt på annen sunn mat, sier Sundfør.

Samfunnet har et betydelig ansvar når det er folkehelsa som skal ivaretas, mener ernæringsfysiologen.

- Sunt kosthold bør være pensum, men i skolen er det mange som ikke føler at de har kompetanse nok til å undervise i dette. Vi må få gode fagfolk inn i skolen, da må vi sikre at det er godt nok betalt, bedyrer hun.

Disse har nytte av vitamintilskudd

- Har du et kosthold som er i tråd med myndighetenes anbefalinger, får du normalt i deg det du trenger av næringsstoffer gjennom maten du spiser, og du trenger ikke kosttilskudd, bekrefter Holkov.

Og det er viktig å skille mellom bruk av vitamin- og mineraltilskudd med formål å ha en såkalt helsebringende effekt, og bruk av vitamintilskudd for å korrigere en mangel, understreker Kverndokk Bjerkan.

For i enkelte perioder av livet kan det være nyttig med ekstra inntak av vitaminer, understreker ekspertene.

Helsedirektoratets anbefaling er hovedsakelig at kvinner som planlegger graviditet tar tilskudd av folat. Til enkelte grupper kvinner anbefales jern og jod. Vitamin D-dråper anbefales til spedbarn og eldre.

- Er du allergisk mot melk, er det hensiktsmessig å ta kalsium. Undersøkelser viser også at over halvparten av norske menn og kvinner får i seg for lite D-vitaminer, derfor trenger de fleste D-vitamin i vinterhalvåret da det er ekstremt vanskelig å få nok uten sol. Men på sommeren trenger de aller fleste ikke å ta ekstra D-vitaminer, sier Sundfør.

Jernmangel er vanlig hos unge i rask vekst og blant menstruerende kvinner. Ved påvist mangel skal man ta tilskudd, understreker Kverndokk Bjerkan.

- Men det er variert respons på tiltakene, og dermed kan man ikke gi et entydig svar på dose. Det beste rådet er å ta nye blodprøver etter noen måneder for å se om tiltaket har hatt ønsket effekt. I tillegg er det viktig å ha gode jernkilder i kosten.

- Jern er ellers en av de mineralene man ikke skal ta dersom man ikke har påvist en mangel, legger hun til.

Multivitaminmineral-tablett kan være nyttig for småspiste eldre også, påpeker de Soysa.

- Men utfordringene oppstår når man tar flere ulike tilskudd. Da kan det fort bli for mye av enkelte vitaminer, mineraler og sporstoffer, sier hun.

Ekspertenes råd:

• Er du i tvil, kan du ta en blodprøve for å sjekke om du trenger tilskudd av vitaminer og mineraler.
• Still kritiske spørsmål og lytt til pålitelige kilder som ikke tjener penger på å opplyse og komme med råd om vitamintilskudd, som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
• For høye doser av vitaminer og mineraler kan være skadelig for kroppen. Mer informasjon om anbefalte doser får du her.