Etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven har etterhvert kommunene kommet etter med nye gebyrstrukturer for deg som skal søke om tillatelse til å bygge. DinSide har snakket med bygningsetater, tekniske etater og byggekontorer i 15 kommuner over hele landet, og kan avsløre store forskjeller i både beregningssystemer og prisnivå.

Utgangspunktet

Mange kommuner har vedtatt svært kompliserte gebyrstrukturer der tiltakshaver (dvs. det som tidligere ble kalt byggherre) må betale etter søknadens grundighet, antall foretak som må godkjennes, byggets størrelse, antall boenheter, antall etasjer og hvilken tiltaksklasse bygget vil plasseres i (for å nevne noe). Men for å kunne sammenligne prisene og forenkle bildet noe, har vi benyttet følgende eksempel:

En vanlig enebolig bestående av én boenhet (dvs. ingen ekstra leiligheter eller hybler)på 200 kvm bruksareal og over 2 etasjer, uten kjeller.

I noen kommuner vil dette ikke ha noen betydning for prisen, da man har enkle prisstrukturer med en eller noen få kategorier. I andre kommuner kan selv denne beskrivelsen være i snaueste laget for å få en korrekt pris.