(Artikkelen ble første gang publisert i oktober 2017, og er hentet frem til nytte for nye lesere.)
I 62 prosent av norske privathusholdninger bor det mer enn én person, og flesteparten bor sammen i par, viser SSBs undersøkelse Familier og Husholdninger. Dette kan være gifte par, samboere, kjærester eller kompiser.
Fire faktorer avgjør boliglånet ditt
Det er flere fordeler med å bo sammen og dele utgiftene som følger med en bolig, og i tillegg har dere mulighet til å få høyere lån når dere er sammen om det.
- Det kan være utfordrende å få lån og skulle betjene det helt på egenhånd. Kjøper du sammen med en annen kan dere dele både lånet og kravet til egenkapital i to, sier Hanna Folkvord, finansrådgiver i DNB.
Men ikke alle forhold varer evig, verken mellom kjærester eller venner. Hva gjør dere dersom lånet ikke er nedbetalt og det er helt uaktuelt å fortsette å bo sammen?
To alternativer
Det er veldig viktig med ryddige avtaler, både når du tar opp lån og kjøper bolig sammen med en kjæreste eller venn.
- Lag en exit-avtale for hvordan dere skal forholde dere hvis en av partene vil kjøpe seg ut, råder Folkvord.
Dersom dere har bestemt dere for ikke å bo sammen i deres felles bolig lenger, er det to måter situasjonen kan løses på: Enten selges boligen for å innfri all gjeld knyttet til boligen, eller så kjøper den ene ut den andre som da tar over all gjeld.
- Hvis den ene skal kjøpe ut den andre fra felles bolig må man først bli enige om prisen på boligen, sier Folkvord.
Dette er, derimot, lettere sagt enn gjort med dagens boligpriser. Selv om du får refinansiert boliglånet i banken og kan beholde boligen, må du spørre deg selv om du faktisk har råd til å betjene alle utgiftene alene.
- Hvis målet er å finne en mest mulig rettferdig løsning rent økonomisk, bør dere innhente flere takster for å fastsette verdien på boligen. Klarer dere ikke å bli enige om verdien, er det mest naturlig å legge boligen ut for salg, sier Christian Haraldsen, kommunikasjonssjef i Gjensidige.
Avklar eierforholdet og nedbetaling av gjeld
Det er ikke sikkert at dere begge har tatt opp lån med lik andel egenkapital, som betyr at dere ikke eier like mye av boligen. Slike avtaler skal sikre deg hvis den du eier sammen med ønsker å selge.
- Eierandel i en bolig kan avgjøres ut fra hvor mye egenkapital dere har spyttet inn i lånet hver, eller etter inntekt hvis en av dere har vesentlig høyere lønn enn den andre, sier Folkvord.
Det er alltid enklest hvis eierandel og gjeldsandel er lik for begge parter, ifølge Gjensidige. Hvis partene stilte med forskjellig egenkapital da boligen ble kjøpt, kan både eierandelene og gjeldsandelene avvike fra hverandre.
- I slike tilfeller er det fornuftig å skrive en avtale om fordeling av eierandeler, gjeld, renter og avdrag ved kjøp, sier Haraldsen.
Det er viktig å dokumentere pengene du har brukt på boligen opp gjennom årene, råder Folkvord i DNB. Har du for eksempel brukt egne sparepenger, som skal holdes utenfor delingen, på å pusse opp eller annet som har ført til en verdistigning skal dette tas med i beregningen.
Ofte oppe i forliksrådet
Det er svært vanlig med saker om fordeling av bolig i forliksrådet, og i slike konflikter inngår ofte fordeling av gjeld knyttet til boligkjøpet.
Slik går du fram for å få lavere husleie
- Problemet i slike saker er ofte når det ikke er klare avtaler mellom partene. Da må vi ofte sende sakene videre til tingretten, sier Lise Wergeland Strømmen, leder i Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN).
Forliksrådet er første instans for boligfordelingsrelaterte konflikter, før en av partene eventuelt anker til tingretten. Her avgjøres det hvem som har ansvar for hvilke deler av boligen og gjeld, samt hvem som skal betale hva innen hvilken frist.
- Ektefeller som har omtrent lik egenkapital og inntekt kan klare seg godt uten skriftlig avtale, som selvfølgelig er det enkleste. Samboere bør ha samboeravtale. Venner og kjærester som kjøper bolig sammen bør definitivt ha en skriftlig avtale, sier Haralsen i Gjensidige.
I forliksrådet i Bergen, hvor Strømmen jobber, blir 80 prosent av sakene løst uten å gå videre til første rettsinstans.
Flere bor alene i Oslo
Det er mest vanlig å bo sammen to og to, det er tilfellet i 24 prosent av norske privathusholdninger, ifølge tall fra SSB.
De siste tiårene har det, derimot, blitt flere husholdninger med bare én person, og denne utviklingen ser ut til å fortsette.
I Oslo har det de siste årene vært en nedgang i andelen som bor alene, spesielt i de sentrale bydelene, skriver SSB. Dette er muligens drevet av de økende boligprisene og at noen av den grunn velger å bo sammen med andre for å redusere boutgiftene. Men fremdeles bor det bare én person i over halvparten av boligene i disse bydelene.
