I skrivende stund er det 434.809 hytter og fritidsboliger i Norge, og Ringsaker er kommunen med aller flest hytter i Norge, med 7.198, ifølge SSB. Antallet er stigende. Bare i løpet av de ti siste årene, har det blir 10,3 prosent flere slike boliger her til lands.
Ifølge tall fra Prognosesenteret, bygges det rundt 5.000 nye hytter hvert år. Legger vi til antall hytter som selges, arves eller skiftes, er det rundt 30.000 hytter som skifter eier i løpet av året.
- Vi har tall som viser at mellom 70.000 og 100.000 nordmenn har en drøm om hytte til en hver tid. Hver tredje realiserer drømmen, sier Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret.
Ifølge Øye finnes potensielle hyttekjøpere i alle aldre og samfunnslag, men gruppen mellom 45 og 55 år er den klart største. Disse har ofte god økonomi som følge av mye medgang på bolig- og arbeidsmarkedet i hele deres tid i arbeidslivet.
Det gjenspeiles også i prisene på hyttemarkedet, som har steget bratt de siste årene i de mest populære områdene ved sjøen. Aller mest populært er Vestfold, der hytte- og fritidsboligprisene i snitt lå på over 3 millioner kroner i 2018, ifølge SSB.
Rimelige innlandshytter
Er du på jakt etter hytte, men syns slike priser blir vel høye, finner du mye til langt lavere priser - hvis du er villig til å velge alternative hytteområder og litt lavere standard på hyttene.
Tone Cecilie Krange i DNB Eiendom bekrefter overfor Dinside at det går an å få tak i hytter til godt under millionen.
- Cirka halvparten av hyttene vi selger i DNB Eiendom per år i hele Norge, ligger i sjiktet 500.000 til 2,5 millioner, sier Krange.
Gjenåpner populær tjeneste
Hun forteller videre at det finnes mange rimelige innlandshytter til salgs, som ofte ligger nær badevann og skiløyper.
Krange nevner følgende områder på Østlandet, der prisnivået på hyttene normalt starter på 400.000 kroner:
Indre Østfold, Øvre Romerike og oppover mot Hedmark, Toten, Hadeland, Kongsvinger-området og Drammensmarka.
Dette får du ved å velge billig
Et kjapt søk på Finn.no 10. juli, viser at det ligger ute 161 hytter i prisklasse mellom 500 og 600.000 kroner. De fleste ligger i innlandet, og bare et fåtall ligger i umiddelbar nærhet til vann. Mange har innlagt strøm, men innlagt vann og avløp er mer sjelden.
Her har vi plukket ut noen eksempler:
Du kan finne hytter som koster så lite som 100.000-150.000 kroner, men da med en veldig enkel standard.
Samtidig er det greit å være klar over at mange av de rimeligste hyttene trenger egeninnsats med tanke på oppussing og vedlikehold - som kan være et godt valg for de yngste kjøperne, som med litt innsats kan få det akkurat slik de ønsker.
Tjen 30.000 skattefritt mens du er på ferie
Vær også obs på at du kan måtte betale eiendomsskatt for fritidsboliger i kommuner som har innført dette. Det kan fort bli noen tusen i ekstrakostnader for den i utgangspunktet rimelige hytta. Merk også at mange ikke har eiet tomt, men såkalt festetomt. Da kommer en årlig festeavgift som du må regne inn i totalen.
Her er hyttene dyrest
Ifølge DNB Eiendom er det følgende områder som topper prislistene på hytter:
Sommerhytter: Kragerø, Søgne, Lillesand, Tjøme, Hvaler og Larkollen. Vinterhytter: Hafjell, Kvitfjell, Trysil og Hovden.
Syns du prisen du må betale for hyttedrømmen ligger over budsjett, er det ikke dumt å vurdere å leie fremfor å eie hytte. Som Dinside har fortalt tidligere, koster det oppimot 100.000 kroner å eie en hytte i årlige kostnader, og du kan leie mye hytte til den prisen.
Hvordan finansiere hyttedrømmen?
De fleste bankene tilbyr hyttelån eller lån til fritidsbolig som en egen lånekategori. Prisnivået ligger som regel noe over standard boliglån. Skal du for eksempel låne 400.000 kroner på ei hytte som koster 500.000 kroner, ligger beste effektive rente på 3,4 prosent, ifølge Finansportalens boliglånskalkulator. Det er rundt et halvt prosentpoeng mer enn for et normalt boliglån.
Når det gjelder andre måter å finansiere hyttedrømmen på, er det nok noen som foretrekker å bake inn lån til hytte i boliglånet de allerede har, så sant de har mulighet til det, ifølge Elisabeth Realfsen hos Finansportalen. Det er fordi vanlige boliglån gjerne er billigere enn hyttelån, som vist over, samt at hytteprisene er mer volatile enn boligprisene, altså at de svinger mer. Det innebærer imidlertid også en økt risiko.
- Hytte som investeringsobjekt har høy risiko, for dersom det stopper opp i norsk økonomi, vil jeg tro hyttemarkedet «får det først», ved at folk må selge eller la være å investere, uttalte forbrukerøkonom Anne Motzfeldt, forbrukerøkonom i Danske bank, til Dinside tidligere i år.
- Men, for dem som drømmer om hytte, er hyttekjøp absolutt en god investering i livskvalitet for seg og sine.
Leie ut?
I mange markeder er utleie av fritidsbolig utbredt, for eksempel gjennom aktører som Airbnb og Novasol. Leier man ut hytta noen uker i året, kan det være med å finansiere deler av kostnaden knyttet til lån og vedlikehold. Likevel er det ikke veldig vanlig å gjøre det her til lands.
- Norske hytteeiere er generelt ikke interessert å leie ut hyttene sine. Våre prognoser viser at rundt 95 prosent befinner seg i den kategorien, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret til Dinside.
- Og av de fem prosentene som er positive, er det kun halvparten som gjør alvor av det og leier ut hytta, fortsetter han.
Øye er overbevist om at årsaken er at veldig mange hytteeiere legger mye sjel i hytta, med oppussing, maling og eiendeler som betyr noe for dem personlig.
- For å leie ut hytta må den først avpersonifiseres, men det strider mot norsk hyttekultur. Hytta er mer for kos enn for investering, sier han, men legger til at de kan se tegn til endring blant yngre hytteeiere. Disse er generelt mer positive til å leie ut hyttene sine enn den eldre garde.
- Samtidig er vi veldig glade i å låne bort hytta til venner og familie. Hytta er nok mer kos mer enn en investering, avslutter han.
