Vi kan like godt presisere det med en gang: I denne prisklassen får du ikke den beste billedkvaliteten, og sammenlignet med vår favoritt i LCD-klassen, Philips 32” med ambilight er forskjellene store.

Likevel – tar du deg tid til å stille inn TVene blir dette helt greit.

Ved TV-signaler

Som vanlig sto kontrasten og fargenivået alt for høyt på begge modellene da vi pakket dem opp. Dette gjør kanskje nytten som blikkfang i et butikklokale, men så direkte glorete og utflytende ut i vår stue. Skjegget til Gimli i Ringenes Herre-trilogien var for eksempel ikke rødlig, men hadde et helt unaturlig grønnskjær over seg. Etter å ha dempet disse to parameterne ble det heldigvis langt mer behagelig å se på begge modellene.

Som vanlig på LCD-TVer blir imidlertid ikke sort helt sort, og heller ikke detaljnivået i mørke partier imponerer. (For å presisere litt: Du kan stille inn TVen for å få bedre sortnivå, men jo sortere det blir, jo færre detaljer får TVene med seg.) Dette er imidlertid noe vi kjenner igjen fra langt dyrere LCD-modeller.

Et kanskje enda mer irriterende trekk på tidligere billigmodeller har vært tendenser til hakkete bilde. Ved TV-signaler har dette vært spesielt lett å avsløre når det har kommet vertikale og horisontale rulletekster. Det var derfor godt å se at ingen av testmodellene var nevneverdig plaget med dette. Selv om ingen av disse modellene er på linje med en god billedrørsmodell eller en dyrere LCD/plasma av samme årgang, må vi innrømme at vi ble positivt overrasket. Ut fra prisen er dette fullt ut akseptabelt.