Mange har liten eller ingen peiling på hvor lenge viktige hvitevarer i huset vil holde.
Ifølge en undersøkelse gjort av TNS Gallup for If Skadeforsikring i 2014, sier en av seks at de har liten eller ingen oversikt over brukstiden til ulike ting i huset, som for eksempel varmtvannsbeholder, varmepumpe, og annet.
Les også: Så lenge skal badet og VVS-innredningene vare
Hvor lenge lever produktene egentlig?
Vi kan skille mellom teknisk levetid og anbefalt brukstid.
Teknisk levetid er tiden det tar før utstyret ikke lenger oppfyller sin tiltenkte funksjon.
Anbefalt brukstid er den tiden man anslår at utstyr, som brukes riktig, vil fungere uten funksjonssvikt.
Her kan du se hva Sintef Byggforsk angir som leve- og brukstid på endel utstyr i huset:
Spesielt når det gjelder utstyr i boligen som er tilkoblet vann, er det viktig å være oppmerksom på anbefalt brukstid. Sintef Byggforsk anbefaler at man bør erstatte utstyret før faren for funksjonssvikt og totalskade øker.
Husk også at det kan ha dukket opp nye krav til installering og plassering av produkter, siden din gamle ble installert. For eksempel kom det nye krav til plassering av varmtvannsberedere i 2013. Og ikke minst: Du må ha lekkasjesikring på vanntilkoblede hvitevarer.
Mange bytter oftere enn de må
Den faktiske brukstiden for produkter som nevnt her, er imidlertid ofte kortere enn den tekniske levetiden eller den anbefalte brukstiden.
Dette er fordi forbrukeren kan ha mange andre forskjellige grunner til å gå til anskaffelse av et nytt produkt, for eksempel at det er umoderne, at det ikke passer inn, at man trenger et større eller et mindre eller at det mangler funksjoner som man gjerne vil ha.
Akkurat dette ser man for eksempel på varmepumpemarkedet nå.
- Bransjen sier at de begynner å se et utskiftingsmarked nå, at de som kjøpte tidlig på 2000-tallet da Enova subsidierte luft til luft varmepumper (2003-2006), ønsker å skifte ut sin varmepumpe. Dette kan være fordi de er ødelagte eller utslitte, men også fordi forbrukerne ønsker ny og mer oppdatert teknologi eller design, forteller Nina Heidenstrøm, forsker på forbruk ved Sifo.
Heidenstrøm sier levetiden på varmepumper variere fra produkt til produkt - men at de typisk bør skiftes ut etter 10-15 år (luft-luft varmepumper).
Ifølge en Sifo-rapport om produktlevetid, er for eksempel kjøleskapets gjennomsnittsalder 7,8 år og fryserens gjennomsnittsalder er 9,4 år. Dette er altså alderen på produktene når forbrukeren beslutter å bytte.
En gevinst du også gjerne får ved å bytte gammelt utstyr med nytt, er energigevinsten: Nye produkter er mer energivennlige enn gamle - og du sparer på strømforbruket.
Les også: Stor test av varmtvannsberedere
Ta grep! Bruk tusj!
Vennesland i If sier til Dinside at boligeiere bør ha et mer bevisst forhold til brukstid på installasjoner i husene sine.
- Første skritt er å lage en oversikt over hvilke tidspunkt installasjoner ble anskaffet. Å skulle ta slikt på «husken» blir ofte feil, og det ender med at man lurer seg selv, sier Vennesland.
- Skriv for eksempel årstallet med tusj for når varmtvannsberederen ble montert, oppfordrer hun.
Hun sier videre at det i oversikten bør fremkomme årstall eller alder på vannrør, avløpsrør, bad, vinduer, taktekking, takrenner, varmtvannsbereder, varmepumpe, når huset ble malt og så videre. Så har du i alle fall mulighet til å være mer forberedt på når de ulike utgiftene kommer.
De som ikke sparer har minst peiling
Ifølge undersøkelsen fra TNS Gallup, er det de som har minst oversikt over brukstid på husets viktige hvitevarer, som også er de som er dårligst til å spare til oppgradering og fremtidig vedlikehold:
22 prosent av de som ikke sparer til oppussing og vedlikehold, har liten eller ingen oversikt over levetid eller anbefalt brukstid på ulike ting i boligen. Kun 10 prosent av de som faktisk sparer til fremtidig oppgradering, svarer det samme.
- At vi ikke setter av penger til utgifter vi vet kommer, kan ha flere årsaker. Det kan være liten oversikt over egen økonomi, trang økonomi eller at det faktisk finnes løsninger uten oppsparte penger, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl til Dinside.
Men her er det viktig å være forberedt, og dette er utgifter som du faktisk vet vil komme.
Sett av buffer
Sandmæl sier til Dinside at det fort kan bli dyrt dersom man ikke sparer til slike fremtidige utgifter.
- Å ha en buffer er helt nødvendig. Hvis ikke kan man lett ty til dyre løsninger hvis eksempelvis vaskemaskiner ryker. Hvor stor buffer du bør ha avhenger mye av livssituasjonen din. Kjører du en eldre bil og bor i et gammelt hus, trenger du en større buffer. Tenk på hva som kan skje i verste tilfelle og sørg for å sette av penger til det. Å ha en buffer er en trygghet, sier Sandmæl til Dinside.
- Legg av penger til nytt kjøleskap allerede den dagen du kjøper nytt. Da er det bare en liten månedlig sparing som skal til, oppfordrer forbrukerøkonomen.
Dette bør du spare ... minst!
En ny varmtvannsbereder koster gjerne rundt 7.000 kroner. Dersom du skal spare til det fordelt på anbefalt brukstid som er 20 år (for en i rustfritt stål), blir dette en månedlig utgift på 29 kroner.
Dersom du bor i en husholdning med eksempelvis varmtvannstank, oppvaskmaskin, vaskemaskin og kjøleskap, kan et månedlig sparebeløp på 253 kroner dekke inn dine fremtidige utgifter til nye produkter. Vel og merke dersom alle produktene du har i dag er nye, og at de varer og at du bytter etter anbefalt brukstid.
