Kaster du dette i do, må du punge ut

Nordmenn kaster kluter og skosåler i do. - Folk har veldig liten kunnskap, sier kommunikasjonsrådgiver i Norsk Vann.

FYSJ: Slik ser en pakke med våtservietter ut etter en tur gjennom renseanlegget. Bildet er tatt hos avfallshåndteringen Mepex Conslt AS i Asker. Foto: Mepex Consult AS
FYSJ: Slik ser en pakke med våtservietter ut etter en tur gjennom renseanlegget. Bildet er tatt hos avfallshåndteringen Mepex Conslt AS i Asker. Foto: Mepex Consult AS Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Stadig flere produsenter markedsfører produktene sine som «flushable» - altså at du enkelt kan spyle produktet ned i do.

Men gjør du det, vil det skape store problemer i avløpsnettet.

- Og regninga? Den kommer tilbake til deg, skriver den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, Norsk Vann, i en pressemelding.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og enkelte private samvirkevannverk.

MEXICO: Arbeiderne skulle tømme søppel i kloakktunnelene i Mexico City, så fant de denne merkelige skapningen. Reporter: Jeanette N. Vik. Video: Twitter Vis mer

Fiberkluter topper lista

Produktene det vises til i pressemeldingen, er ulike typer fiberkluter (herunder våtservietter, «wipes», engangskluter og vaskekluter med fiber), samt «vått toalettpapir», rengjøringsprodukter, «pads» til sminkefjerning og ulike sanitærprodukter.

- Produsentene påstår at produktene deres er laget av «naturlig, nedbrytbart materiale», «100 prosent plantebasert», «99 prosent ingredienser fra naturlig opprinnelse» og «uten alkohol, parabener eller farge», ramser kommunikasjonsrådgiver i Norsk Vann, Frode Skår, opp.

Til DinSide sier Skår at det er våtservietter og fiberkluter som topper lista over produkter som skaper mest problemer i pumper og rør.

Avløpssystemet tåler det ikke

Frode Skår forklarer at de ovennevnte produktene skaper enorme problemer i avløpssystemet som frakter avløpsvann fra husholdningene til renseanleggene

«Avløpssystemet er bygget for å håndtere det som vannklosettet normalt skulle brukes til; bæsj, tiss og dopapir. Vanlig tørt dopapir løser seg veldig raskt opp i kontakt med vann og lar seg greit frakte bort med vannstrømmen i rørene. I motsetning til disse nye, såkalte flushables», heter det i uttalelsen.

Skår påpeker at noen av produktene løser seg opp etter lang tid i vann, men at prosessen går for sakte. Det oppstår derfor problemer - særlig i avløpspumpene.

- Uavhengig av by, bygd og type bolig - denne typen produkter fører til belastning på det offentlige avløpssystemet som rett og slett ikke ble bygget for å håndtere slikt, sier Skår til DinSide.

Nordmenn har lite kunnskap

Han forklarer at det urensede avløpsvannet i verste fall renner ut i lokale bekker og sjøer. Dette som en følge av at de ikke kan forby folk i det rammede området tilgang på toalett og dusj.

- Hvis pumpene stopper opp og må ha tilsyn, eller blir ødelagt, må avløpsvannet ofte «rømme» ut i lokale bekker og sjøer.

Skår tror det mest av alt handler om nordmenns uvitenhet og lite kunnskap om avløpssystemet.

- Slike produkter kan også skape lokale «forstoppelser» i private rør fra hus, leilighet og hytte. Det kan bli kostbart å utbedre for den enkelte innbygger eller sameiet. Det kan også bli ganske ekkelt med tilbakeslag der avløpsvannet fra naboene i blokka plutselig strømmer tilbake i rørene til de som bor i de nederste leilighetene, sier han.

Forbrukere tar regninga

Ansatte i avløpsetatene må på landsbasis rykke ut til tusenvis av driftsstanser hvert år, står det i pressemeldingen.

Forsikringsselskapene må punge ut til opprydding. Strender må stenges og ryddes. Fisk og sjødyr kreperer med magen full av plast.

Og regninga må du som forbruker av blant annet vann- og avløpstjenester ta.

- Vi har jobbet med en huskeregel som sier at det bare er bæsj, tiss og dopapir skal i avløpet. Alt annet skal i søpla, oppfordrer Skår.