Mange lader fortsatt elbilen sin via en vanlig stikkontakt. Men dette fraråder ekspertene, og uansett kan du ifølge reglene bare gjøre det som en nødløsning.
Dermed er lovlig kontakt eller en fast montert ladestasjon hjemme alternativene, med mindre du er så heldig å bo i et borettslag eller sameie med felles ladeopplegg i garasjeanlegg.
Om du planlegger hjemmelading, kommer du garantert borti en del ord og uttrykk som kan virke fremmede. Men det er heldigvis ikke så komplisert som det kan se ut som.
Mange fordeler
Bortsett fra at du reduserer faren for brann, har også en ladestasjon i garasjen eller på veggen hjemme fordeler i praktisk bruk.
- De sentrale faktorene er sikkerhet og effektivitet. En hjemmeladestasjon med Type 2-kontakt er svært sikker, sier senior kommunikasjonsrådgiver Ståle Frydelund i Norsk elbilforening til Dinside.
I tillegg gir en slik ladestasjon mulighet til å lade raskere enn med «gammeldags» utstyr med Mode 2 og jordet husholdningskontakt.
- I løpet av et par ettermiddagstimer kan man dermed få rekkevidden man trenger til kjøring på kvelden.

To støpsler og fire lademetoder
For den som som nettopp har skiftet ut bensin eller diesel med strøm kan de mange begrepene som brukes være en liten utfordring.
For eksempel finnes det tre former for lading: Hurtiglading, semi-hurtiglading og normallading.
Normallading er imidlertid det mest praktiske og kostnadseffektive alternativet.
Så begynner det å bli litt vanskeligere. For det finnes nemlig tre ulike måter å normallade elbilen på: Mode 1, Mode 2 og Mode 3. I tillegg finnes to støpseltyper med noen variasjoner i bil-enden: Type 1 og Type 2.
Når ladestasjonen skal installeres, kan du også møte begreper som enfase, trefase og betegnelser på ulike typer strømnett i distriktet der du bor.
Du vil sannsynligvis også bli konfrontert med kilowatt, ampere og volt når ladestasjonen skal tilpasses bruken, huset og lommeboka.
De vanskelige ordene
- Watt (W): Effekt fra lader til bil. En kilowatt (kW) er tusen watt
- Ampere (A): Strøm fra lader til bil. Begrenset av sikring til 10A (hus), 16A (spesialkontakt) og oppover til 32A for ladestasjon hjemme
- Volt (V): Elektrisk spenning. I hus 230 volt. Kan utvides til 400 volt via transformator.
- Type 1: Støpsel for lading på vanlig husstrøm, maks 7,4kW
- Type 2: Støpsel for høyeffekt-lading, maks 43kW
- Mode 1: Lading med standard strømkabel
- Mode 2: Lading med styringsboks («kladd») på kabelen
- Mode 3: Lading fra ladestasjon med innebygd styringsboks
- Mode 4: Lading med likestrøm direkte til batteri (raskest)
- Enfase: Lading med to ledere (både for Type 1 og Type 2)
- Trefase: Lading med tre ledere (bare for Type 2)
- IT-nett: 230 Volt (det normale i Norge)
- TN-nett: 400 Volt (inntak i mange hus som er bygget etter 1997)
- TT-nett: 230 Volt med jord i transformatorens nullpunkt (Agder og deler av Vestlandet)
Du trenger bare huske «Mode 3 Type 2»
For fagfolk vi har snakket med er heldigvis enige om hva som er den beste løsningen.
Både elbilforeningens Ståle Frydenlund og sjefingeniør Jostein Grav i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener du skal velge Mode 3-lader med Type 2-kontakt.

Det betyr en egen ladeboks som er fastmontert på veggen, samt en kontakt som er bygget for å tåle høy belastning over lengre tid.
- DSBs klare anbefaling er på-vegg-lader (Mode 3) med spesialtilpasset Type-2 kontakt for lading av elbiler, sier Grav til Dinside.
Og Frydelund stemmer i:
- Vi anbefaler alle som har elbil eller ladbar hybrid å investere i en skikkelig hjemmeladestasjon som på fagspråket blir kalt «Mode 3 Type 2». Dette er dagens optimale løsning for hjemmelading.
Hva en slik løsning koster? Rundt regnet 15.000 kroner, avhengig av hvor mye elektrikerarbeid som må utføres.

Den viktige strømmen
Elektrikeren skal vite hva som er den beste løsningen rent strømmessig, men det kan likevel være greit å vite det mest grunnleggende.
I Norge har vi tre typer nett: IT, TN og TT. Det er bare TN-nett som gir mulighet for såkalt 3-fase direkte. Både IT (det mest vanlige) og TT (stort sett på Sørlandet) krever ekstra transformator for å få 3-fase, og dermed kraftigere lading.
Hafslund Nett er landets største nettleverandør. De anbefaler 20 amperes kurs og maks belastning på 16 ampere dersom du skal bruke 1-fase.
Bruker du for eksempel 32 A kan det skape skjevspenninger i nettet. Dette har du ansvaret for selv, og i verste fall kan du bli pålagt å demontere utstyret.
Ønsker du kraftig lading bør du derfor bruke 3-fase og transformator.
Fulladet på under en time
Typisk ladefart via en slik anbefalt hjemmeladestasjon er 3,6 kW ved 16 A.
Da kan du for eksempel lade en ny Volkswagen e-Golf med 31,5 kWh netto batterikapasitet på rundt ti timer. En ladbar hybrid som Golf GTE lades på rundt 2,5 timer.

Men om dette ikke er kjapt nok for deg, finnes det sprekere alternativer om du er villig til å betale for det.
- Ved hjemmelading kan man med denne teknologien få ladefart opp til 22 kW. Dette krever TN-nett med 400 volt spenning, mens standarden i Norge er såkalt IT med 230 V, forteller Frydenlund.
En tabell på Ladestasjoner.no viser at du med 22 kilowatt (400 volt, 32 ampere og trefase) vil kunne lade en elbil som støtter dette (Renault Zoe, Tesla) fra 0 til 80 prosent på mellom 35 og 50 minutter.
- Trenger ikke hurtiglading
Så mye «juice» er likevel ikke nødvendig for det store flertallet, mener kommunikasjonssjef Morten Schau i Hafslund Nett.

- Mange tror at de må ha en kraftigst mulig ladestasjon på 32 ampere for å lade elbilen sin. Det er slett ikke tilfelle. De aller fleste klarer seg med noe mye mer beskjedent.
Med mindre vi jobber som taxisjåfører og kjører hele døgnet. ligger jo de fleste av oss og sover minst 6-8 timer i døgnet.
- Du trenger jo normalt ikke hurtiglading når bilen likevel lades opp på natta. Og det gjør den med en ladestasjon som er begrenset til 16 ampere. Med en gjennomsnittlig elbil bruker du 7-8 timer med en slik lader, sier Schau til Dinside.
Må ikke kjøpe nå
Schau opplyser at for Hafslunds vedkommende er det slik at så lenge en autorisert elektriker gjør jobben og inntakssikringene ikke må økes, trenger de som bor i enebolig eller rekkehus verken å sende søknad til myndighetene eller be strømleverandøren om tillatelse for å installere ladestasjon i garasjen eller på husveggen.
Men denne praksisen kan variere fra distrikt til distrikt. Vi har fått vite at for eksempel Skagerak Energi (Vestfold og Grenland) krever søknad for å opp kurser på over 20A for elbil i deres område.

Fellesløsninger i borettslag og sameier byr kan by på særlige utfordringer.
Her anbefaler nettleverandørene at man får på plass en utjevning av effekten, slik at belastningen fordeles. Det finnes smarte systemer for såkalt laststyring som hindrer at anlegget overbelastes når flere skal lade samtidig.
Om ikke alle i et borettslag eller sameie vil ta kostnaden med en ladestasjon med én gang, finnes det mellomløsninger.
- Det kan settes opp skinner med ferdig opplegg. Så kan elektrikeren sette inn ladestasjoner etter behov, sier Morten Schau.
