Flått farlig?

Livredd flått? Slapp av...

Frykten for å bli alvorlig syk gjør mange redde for flått. Men er det egentlig grunn til panikk om vi blir bitt? Dette svarer to av Norges fremste flått-forskere.

SYK AV FLÅTTBITT?: De fleste av oss frykter flåttbitt fordi vi forbinder insektet med sykdommen Borreliose, som i verste fall kan gjøre en alvorlig syk i flere år fremover. Men hvor stor er egentlig sjansen for å bli syk om man blir bitt? Forskerne svarer i artikkelen under! Foto: Shutterstock/NTB
SYK AV FLÅTTBITT?: De fleste av oss frykter flåttbitt fordi vi forbinder insektet med sykdommen Borreliose, som i verste fall kan gjøre en alvorlig syk i flere år fremover. Men hvor stor er egentlig sjansen for å bli syk om man blir bitt? Forskerne svarer i artikkelen under! Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Flere forskere som Dinside har snakket med, er mektig lei av at insekter fremstilles som «livsfarlige blodsugere» i media.

Faktum er at de fleste insektene i verden har viktige funksjoner i naturen, og svært få av dem er farlige for mennesker, understreker fagfolket.

Men hva med flåtten? Den har vi jo faktisk grunn til å frykte, eller?

Dette, med mer, har vi spurt to av Norges fremste flått-eksperter om!

- Menneskers skyld at flåtten får leve

Tilbake til dette med viktig funksjon i naturen: har flåtten noe som helst nytteverdi på kloden vår?

- Nei, egentlig ikke. Den har, i likhet med alle organismer på jorda, ikke oppstått grunnet et behov, men en mulighet for å eksistere og overleve, opplyser Lars Mørch Korslund, førsteamanuensis ved Institutt for naturvitenskapelige fag på Universitetet i Agder.

- Flått eksisterer til tross for at den er en ulempe for oss og andre vertsdyr, fordi den har funnet en måte å overleve på, gjennom å få næring ved å suge blod av andre. Det finnes dyr som kan spise flått, og dermed ha en fordel av at flått finnes, men i Norge er det ikke noen arter som er avhengig av flått for å overleve, sier Korslund, som også er medforfatter av boken «Fakta om Flått».

De fleste av oss misliker flått, paradokset er at det i stor grad er vår egen skyld at flåtten får overleve videre.

- I Norge har vi lagt forholdene godt til rette for flåtten. Vi har unormalt mye hjortevilt i naturen fordi vi har tatt knekken på rovdyrene. På den måten har vi skaffet flåtten en god næringskilde siden hjortevilt er en god vert for flåtten. Dette opprettholder et høyere nivå av flått her i landet, forteller Snorre Stuen, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Han har forsket på flått og flåttbårne sykdommer i over 30 år.

- En annen årsak til at flåtten overlever videre er de varmere temperaturene som følge av klimaendringene, som jeg mener er menneskeskapte, legger Stuen til.

Overlever i vaskemaskinen(!)

Det må samtidig nevnes at flåtten er en rimelig hardfør skapning som tross alt har overlevd siden dinosaurtiden, understreker Stuen.

Skogflåtten, som er den vanligste flåttarten i Norge, kan for eksempel være aktiv ved tre til fem grader og tåler frost og sult i lengre tid, har Stuen tidligere fortalt til Forskning.no.

I noen kystområder i Norge kan den være aktiv hele året. Skogflåtten tåler også en runde i vaskemaskinen på 40 grader.

Stuen forteller også om tilfellet der en forsker hadde en flått i kjøleskapet i elleve år uten mat og drikke, og flåtten var fortsatt i live etter dette.

- Skogflåtten er skapt for å leve utenfor vertsdyret, voksne hunnflåtter suger bare blod i en ukes tid i løpet av et år, så kravler den ned i bakken og skal overleve der resten av året, og da må den være tøff, sier Stuen til DinSide.

Skogflått er imidlertid sårbar for uttørking, og den må ha minst 80 prosent luftfuktighet for å overleve i lengre tid, ifølge Stuen.

Grunn til å frykte Borreliose?

Mange forbinder flått med sykdommen Borreliose, som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi, som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom, og i de mest alvorlige tilfellene kan borrelia-infeksjon føre til ulike, kroniske smerter i kroppen i mange år etter flåttbittet.

Men hvor stor er egentlig sjansen for å bli smittet og i verste fall syk om man blir bitt av flått?

Tallenes tale er klare, opplyser Korslund:

I 2020 ble 511 av Norges 5,3 millioner mennesker diagnostisert med Lyme Borreliose, altså tilfeller hvor bakterien har spredd seg til organer i kroppen, det vil si færre enn 1 av 10.000 mennesker.

- Veldig mange flere blir selvfølgelig bitt av flått hvert år, noe som tilsier at risikoen for å bli syk, selv med kun mindre symptomer, når du blir bitt, er meget liten, sier Korslund.

Generelt sett har vi lite flått og få flåttbårne sykdommer i Norge, og de sykdommene vi har fører sjeldent til tilfeller med alvorlige symptomer, ifølge forskeren.

Også Stuen viser til «beroligende» undersøkelser som nylig ble gjennomført i Sverige.

- Det ble undersøkt hvor mange flått som er bærer av smittestoff, og hvor mange av disse smittede flåttene er det som overfører smitten til mennesker de har bitt seg fast i. Og igjen: hvor mange av personene som får overført smitte er det som blir syke? Konklusjonen er at sjansen for å bli syk etter et flåttbitt er mindre enn én prosent, forteller Stuen.

- Fjern flåtten så snart som mulig

Samtidig skal vi huske på at hvis vi er så uheldige å få Borreliose, kan dette medføre både smertefulle og langvarige symptomer, og både Korslund og Stuen oppfordrer folk til å være årvåken, ta fornuftige forholdsregler for å redusere risikoen for å få flåttbitt, og å fjerne flått fra huden så fort den oppdages, siden dette reduserer muligheten for sykdom.

For selv om risikoen for å bli syk etter et flåttbitt er lav, og de fleste som får en flåttbåren sykdom får milde symptomer, kan noen bli skikkelig syk, forteller Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret, Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, i denne saken.

- Derfor er det viktig å være obs på flått, og prøve å unngå flåttbitt så langt det er mulig, oppfordrer Kerlefsen.

Her trives flåtten

Det er betydelig mer flått i et smalt belte langs kysten vår fra svenskegrensa til og med Vestlandet enn i resten av landet, forteller Korslund.

- Og du skal ikke langt inn fra kysten før det er mye mindre flått, sier han.

Samtidig forteller Stuen at det kommer millioner av flått til Norge med trekkfugl hvert år, og de kan derfor treffes på mer eller mindre over hele landet, men det betyr ikke at de etablerer seg alle steder de dukker opp.

- For at flåtten skal etablere seg et sted må den gjennomgå alle utviklingsstadiene: egg, larve, nymfe og voksent stadium. Kriteriet for at en flåttpopulasjon har etablert seg i et område er at man kan påvise alle stadiene i minst to år på rad, sier han.

Det finnes også noen flåttarter som trives i mer tørre miljøer og som gjerne flytter inn i hus og hytter, opplyser Stuen.

- Arten hundeflått ble blant annet påvist i en kennel i Tromsø. Den skjuler seg i sprekker og tåler tørrere klima. Denne er sporadisk påvist i Norge, særlig i bymiljøer hvor det finnes en del hunder, avslutter forskeren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer