Fra 1. mai løsner Regjeringen på regelverket rundt det å bygge terrasse eller lage tilbygg.
- Vi ønsker å gjøre det enklere og billigere for folk å gjøre små tiltak på egen eiendom uten å måtte involvere kommunen. Dette er viktige endringer som fører til mindre byråkrati, og at folk får mer frihet, sa kommunalminister Nikolai Astrup til Nettavisen tidligere i år.
Terrassehøyden dobles
Tidligere kunne du bygge terrasse som var maksimalt en halv meter over eksisterende terreng uten å søke kommunen først, men med de nye reglene økes denne grensen til én meter. Oppå kan du føre opp rekkverk opptil 1,2 meters høyde.
Det stilles et par andre krav til terrassen. For det første kan den ikke stikke lenger enn fire meter ut fra fasaden, og til nabogrensen må det være minimum én meter. Den kan heller ikke være overbygd.
Er høyden over terrenget mindre enn 0,5 meter, der terrassen gjerne kalles en platting, kan den i utgangspunktet bygges helt inntil nabogrensa. En platting regnes heller ikke som bebygd areal med tanke på utnyttelsesgraden av tomta - altså inngår ikke den i arealet du har lov til å bygge på eiendommen.
Som direktoratet for byggkvalitet presiserer: Før du bygger noe som helst, bør du sjekke reglene i kommunen du bor i og hva som gjelder for din eiendom. Dette finner du vanligvis i arealdelen til kommuneplanen, i reguleringsplan eller i områdeplan, som ligger på kommunens nettsider. Om du er usikker på hvilke regler som gjelder, oppfordrer direktoratet til å kontakte kommunen for å få en avklaring.
Bygge terrasse? Husk dette
Bygg ekstra soverom
Før 1. mai var reglene slik at du kunne bygge et tilbygg på inntil 15 kvadratmeter så lenge tilbygget ikke inneholdt rom ment for opphold, altså soverom, bad, stue, kjøkken og lignende – i praksis da begrenset til bod, gang eller lignende.
Nå forsvinner denne begrensningen, så fra nå kan du bygge ut boligen med inntil 15 kvadratmeter uten å søke kommunen – også dersom planen er å lage et ekstra soverom, gjøre stua større eller hva det måtte være.
Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterande byggverket.
Tilbygg, påbygg og underbygg
Når man utvider volumet av boligen skiller man mellom begrepene tilbygg, underbygg og overbygg.
Et tilbygg er når man utvider boligens grunnflate, altså bygger «sidelengs». Tilbygget er understøttet og har eget bæresystem.
Et påbygg er når man utvider boligen oppover, altså der nye bygningsdeler plasseres over eksisterende konstruksjon.
Underbygg er når man utvider boligen nedover, typisk ved å grave ut en kjeller under eksisterende konstruksjon.
Av disse er det altså kun tilbygg regelverket nå løsnes opp for.
Tilbygget må i utgangspunktet ligge minst fire meter fra nabogrensen, men som nevnt over kan det altså være at lokale kommune-/reguleringsplaner er strengere enn det. Særlig om eiendommen ligger i umiddelbar nærhet til vei, jernbane, vassdrag og lignende.
Bygger du i strid med reglene, risikerer du å måtte rive det du har bygget.
Åtte ting du fikser lett selv
Krever ikke nabovarsel
Når utbyggingen ikke er søknadspliktig, stilles det heller ingen krav til nabovarsel.
Men selv om du ikke trenger å søke, står du altså ansvarlig for å avklare om det du vil bygge er i samsvar med regelverket der du bor, altså reguleringsplaner og den slags. Eiendommer har dessuten en tillatt grad av utnyttelse, som også er noe du bør undersøke, slik at du ikke bygger på en for stor andel av eiendommen.
1. juli 2015 ble det også gitt lettelser, der du blant annet slapp å søke om å føre opp garasje, uthus og lignende.
Husk å melde fra
Når byggingen er ferdig, må du huske å melde fra til kommunen, senest fire uker etter ferdigstillingen, slik at de får oppdatert kart- og matrikkeldata. Dette gjør du med skjemaet Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt (skjema 5188).
Ved å gjøre det vil du også ha dokumentasjon på at det du har bygd er unntatt søknadsplikt - kjekt å ha om du senere skal selge boligen.
