Med trykkoker blir maten ferdig i rekordfart

Smart gryte for deg som har lyst på god mat på kort tid.

Ventilen i lokket angir trykket i kjelen. På denne modellen er det fullt trykk når du ser to røde ringer, og det nesten ikke siver noe damp ut av gryten. Foto: Per Ervland
Ventilen i lokket angir trykket i kjelen. På denne modellen er det fullt trykk når du ser to røde ringer, og det nesten ikke siver noe damp ut av gryten. Foto: Per Ervland Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– I trykkokereren er potetene ferdig på 6-7 minutter, mot 20 minutter i vanlig gryte, sier matbloggeren Hobbykokken, alias Olav Birkeland.

Er det rart han spådde at 2012 skulle bli trykkokerens år?

Les også: Julegavene vi trygt kan anbefale

Dette er en trykkoker

Olav Birkeland, alias Hobbykokken, er en ivrig tilghenger av å lage mat i trykkoker. Foto: PER ERVLAND:
Olav Birkeland, alias Hobbykokken, er en ivrig tilghenger av å lage mat i trykkoker. Foto: PER ERVLAND: Vis mer

Det høres skummelt ut, men det er det ikke. En trykkoker er rett og slett en gryte, med et litt spesielt lokk. Lokket har en gummilist på innsiden, som sørger for at det blir helt tett og holder dampen inne i gryten, det har en låsemekanisme som sørger for at lokket sitter fast på gryten - og en ventil som viser hvor stort trykket er.

– På denne gryten vises to ringer når det er fullt trykk, eller én bar, sier Birkeland.

Med det trykket vi har ved havoverflaten, én bar, blir dette rundt to bar, og han forklarer at da koker vann ved 121 grader. Dette gjør at maten blir langt fortere ferdig - for eksempel om du koker poteter, som da altså blir ferdige på godt under halvparten av koketiden.

Se også disse smarte middagshjelperne fra Philips og Jamie Oliver

Mange gode grunner ...

Molekylærgastronomi:

Vi kan kanskje ikke lenger kalle det en ny trend, men stadig flere lar seg inspirere av verdens beste kokker, og angriper maten med matematisk nøyaktighet. Fenomenet kalles molekylær gastronomi.

Kort fortalt er dette en egen skole innen matlaging som ser på mer enn hvordan maten smaker - og kombinerer vitenskap og matlaging. Resultatet er gjerne at maten ser ut som noe annet enn den er, og spheriphication, å skape kaviarkuler av flytende væske, kjennetegner mange kjøkken viet denne matkunsten.

Det gjør også sous-vide, kokkenes hemmelige triks som sørger for smøremørt billigkjøtt. Få med deg vår test av sous-vide maskinen - og hvordan du kan lage din egen sous-vide maskinav en riskoker og litt ekstrautstyr.

At det går raskt, er et viktig aspekt, men det er flere gode grunner til å bruke en trykkoker, skal vi tro Hobbykokken.

– Det er mange gode grunner til at det er bra å bruke trykkoker. Du kutter koketiden med 70-80 prosent, som ikke bare sparer deg for tid, men også er energibesparende, sier Birkeland.

Dette er også kanskje grunnen til at den er så populær på kontinentet, der prisen på gass og strøm er langt høyere enn her hjemme.

Av sikkerhetsmessige grunner låses lokket til gryten - slik at du skal slippe å bekymre deg for at lokket kan skyte av eller at trykkokeren eksploderer. Dette fører likevel med seg noe som kan oppleves som litt stusselig:

– At lokket sitter fast og dampen holdes inne i gryten er gleden og forbannelsen ved trykkoker. Du får lite lukt i rommet, og forventningene til maten blir kanskje ikke helt den samme. Samtidig holdes all aromaen i maten i stedet for å slippe ut i luften, og maten får en mer intens smak, og du bevarer mer næringsstoffer, sier Birkeland.

Dette var også kanskje det éneste vi hadde å utsette på sous vide supreme, da vi testet den.

Se bilder av hvordan det virker

Doblet salgstall

Ventilen er det som skiller nye trykkokere fra gamle - og gjør dem trygge, forklarer Olav Birkeland, aka Hobbykokken. Foto: PER ERVLAND
Ventilen er det som skiller nye trykkokere fra gamle - og gjør dem trygge, forklarer Olav Birkeland, aka Hobbykokken. Foto: PER ERVLAND Vis mer

I følge importøren av trykkokere fra det tyske merket WMF har salget doblet seg fra 2011 til 2012 - og det før desembertallene er klare.

Ifølge Lars Rignes i Sous Vide Norge selger de nå 6-9 trykkokere i uken. Noen selges over disk i Mathallen, men det selges også gjennom nettbutikken. Og dette er også bare én enkeltstående forhandler, som - som navnet røper, i utgangspunktet spesialiserer seg på en litt annen matlagingsteknikk: Sous Vide.

Trykkokere selges også utenfor spesialbutikkene. Markedssjef i Clas Ohlson, Stine Trygg, forteller at de tok inn trykkokere for første gang i september i år, etter etterspørsel fra kunder. Clas Ohlson fører Tefals Secure 5 trykkoker, til 799 kroner. Hos Ikea får du enda rimeligere Dillkött trykkoker til 449 kroner.

Lar du deg imponere over molekylærgastronomi? Slik lager du "kaviar" av alt

Trykkoker i praksis: Se video:


Lyden har dessverre falt ut av videoen denne gangen, vi beklager

Du bør ikke arve den!

Vi nevnte innledningsvis at trykkokere ikke er skummelt, men det er selvsagt ingen regel uten unntak. Grunnen til at trykkokere har et noe frynsete rykte, er de gammeldagse trykkokerne, som ikke hadde en ordentlig festemekanisme. Her ble lokket og gryten holdt sammen ved hjelp av vekt - og det førte dessverre til noen stygge ulykker.

Så selv om vi i utgangspunktet alltid vil heie på gjenbruk, skal du ikke gå på skattejakt i mor eller mormors kjeller og børste støv av den gamle gryten. Den skal du la stå.

– Dette er det eneste du ikke skal arve av besteforeldrene dine, sier Ringnes i Sous Vide Norge.

Det er ventilen som skiller de nye trykkokerne fra fatale ulykker. Akkurat hvordan det virker kan variere litt fra gryte til gryte - det er viktig at du setter deg inn i den du bruker, men de aller fleste vil varsle med lyd om det skulle oppstå farlig høye temperaturer eller trykk i gryten.

Heldigvis spiller det nesten ingen rolle hvor mye du investerer i en trykkoker. Du får dem fra rundt 500 kroner på Ikea til et par tusen for de mest eksklusive, som den på bildene over fra WMF/Sous Vide Norge.

– Resultatet blir det samme om du kjøper en dyr eller billig trykkoker. Det er ikke forskjell i evnen til å lage trykk - men en dyrere gryte vil som regel ha noe tykkere stål, slik at ikke maten svir seg så lett, sier Birkeland.

Vil du lese mer om trykkoking? Sjekk Hobbykokkens blogg - eller forumet der han opprinnelig fikk inspirasjon: egullet.com.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer