Vi hadde faktisk problemer med å se særlig forskjell på de første modusene, her ble både bilde og lyd klart gjengitt. Selv med opptak i M6-modus var resultatet bedre enn en vanlig VHS-spiller ville klart. Først på M8, som altså gir deg hele åtte timer med opptak, begynte kvaliteten virkelig å skurre.

Det første du legger merke til er at eventuell rulletekst begynner å bli hakkete, at fargene begynner å flyte og at skarpheten i bildene forsvinner. Du er her på det vi vil kalle vanlig VHS-nivå.

Totalt sett kommer derfor DDR-77 meget godt ut på opptakskvaliteten.

Enkelt å legge til navn og slette

Selve slettingen og endring av navn på opptakene er enkel og selvforklarende. Her er det bare å følge menyene på skjermen, og prøve seg fram.

Bruker du DVD+RW plater kan de overskrives og slettes gang på gang, mens DVD+R platene kun kan skrives på en gang. Også på DVD+R platene kan du imidlertid slette opptak, men det hjelper dessverre lite, all den tid du ikke får utnyttet plassen på DVD-platen der det slettede opptaket lå. Vi tipper derfor at de fleste vil bruke + RW plater.