Da boligprisene og boligers omsetningshastighet begynte å falle i fjor, var det flere som så drømmeboligen nærme seg et realistisk prisnivå.

Man må gjerne argumentere at man får tilsvarende mindre for egen bolig, dersom man kjøper og selger i samme marked. Men det som kan være avgjørende for mange, er at drømmeboligen nå har falt akkurat nok i pris til det kommer innenfor den mer eller mindre rigide 3-gangeren som de fleste bankene opererer med når de skal innvilge lån.

Bankenes innstramming av utlånspolitikken satte imidlertid en brå stopp for mange dagdrømmer. Men med de siste rentekuttene ser det ut som om det løsner litt.

Et spørsmål om likviditet

Forbrukerøkonom i Postbanken, Ellen Dokk Holm, forteller at utlånspolitikken er sterkt knyttet opp mot likviditet.

- Når renteutgiftene stiger blir det mindre penger igjen, men når renteutgiftene går ned, får man tilsvarende mer å rutte med. Problemet når rentene er høye, er at det man sitter igjen med ikke holder til å dekke ordniære utgifter.

De fleste bankene bruker standarddtall fra SIFO, som forøvrig ble oppjustert i høst, som utgangspunkt. Men Dokk Holm råder alle til å prate med rådgiver i banken, for å gi dem et mer nyansert bilde av eget forbruk. Det er for eksempel mange som får dekket en rekke utgifter fra arbeidsplassen, slik at disse kan trekkes fra.