Kaffemaskiner som brygger espresso ved hjelp av kapsler eller pods har blitt en stor hit på det norske markedet. I høst lanseres to utfordrere: Senseo fra Philips og Nescafé Dolce Gusto fra DeLonghi.

Vi skal teste begge, og begynte med Philips. Og førsteinntrykket var meget bra. Men deretter gikk det bare nedover.

Se bilder - og video - av Senseo lenger ned i artikkelen.

Fleksible innstillinger

Philips Senseo har vært på det europeiske markedet i flere år, og har, spesielt i Nederland en sterk posisjon og stor del av markedet. I stedet for kapsler, bruker Senseo puter, små ferdiglagede, forseglede, kaffefilter med kaffe inni.

Senseo kommer i flere varianter, vi har valgt å teste deres premiummodell, Philips Senseo Viva Café Premium. Maskinen er snerten og stram i formen, men plastikkbeholderen til vann trekker ned inntrykket. Her hadde de nok hatt litt å hente på utseendet med å bytte ut denne med en i glass. Og kanskje også på smak. Det kommer vi tilbake til lenger ned.

Maskinen er laget slik at du kan velge vannmengde - det vil si om du vil ha en konsentrert espressokopp eller en amerikano/norsk kaffekopp. Disse bruker samme mengde kaffe, men ulike mengder vann. Du kan også velge om du vil lage en eller to kopper samtidig. En fin bonus, for kaffe er som kjent omtrent like viktig sosialt for gjennomsnitts-nordmannen som en ordentlig kopp te er for britene.

Brukervennlig

Senseo er enkel i bruk. Så enkel at selv de mest teknofobe kan klare å bruke den, og vi trengte ikke kaste et eneste blikk på bruksanvisningen for å lage en kaffekopp. Her er det plug and play. Enkle, men smarte, symboler alle skjønner (vil du ha mye eller lite kaffe i koppen din? En eller to kopper?) gjorde brukeropplevelsen til en drøm.

Det samme er tilgjengeligheten. For mens man med de eksisterende kapselkaffe-maskinene må bestille nye kapsler på nett eller i spesialforretninger, har Philips Senseo et samarbeid med Friele. Som ikke bare står for kaffen inne i putene, men også distribusjonen. Slik at det er langt enklere å få fatt i kaffeputer til Senseo enn til flere av de kapsemaskinene som allerede er på markedet.

Et lite minus for at det samler seg litt vann i kapselen/kapselholderen etter trakting, slik at det blir litt sølete å tømme.

Artikkelen fortsetter under bildekarusellen

- Det smaker plastikk

Smaken på kaffen er et helt annet kapittel. Philips som har samarbeid med Douwe Egberts i Nederland, har valgt Friele som leverandør i Norge. Det hjelper ikke. Selv frokostkasseelskeren ble dypt skuffet. For den første drøye uken smakte det nesten bare plastikk. Som det gjerne gjør av nye maskiner, men selv etter flere runder med bare vann, for å rense maskinen, et par omganger med zalo og varmtvann og to ukers bruk kommer kaffen fortsatt med en distinkt ettersmak av .. plastikk. Kanskje fordi vannbeholderen er i plastikk? Eller er det delene inni? Ikke vet vi, men det smaker rett og slett ikke spesielt godt.

Et av Senseos salgspoeng er at den kommer med en "lekker crema". For oss ble det litt for mye skum og bobler, ikke den fine cremaen som vi er vant til fra gode espressoer. Og det skal vel strengt tatt ikke være crema på en kopp kaffe?

Heller ikke sjokoladen traff blink, dessverre. Traktesjokolade? Høres rart ut. Og smaker omtrent like merkelig. Litt for søtt, litt for kunstig - og selv med minste nivå vann - litt skvipete.

Avhengig av kaffelatte? Lag jålekaffen selv, spar tusener.

Snill med miljøet

En tilbakevendende innvending til kapselkaffemaskinene har vært miljøaspektet. Kapslene er i metall eller plast med kaffegrut inni - og selv om man i teorien kan åpne dem, grave ut gruten og kildesortere, mister man da litt av poenget med at operasjon kaffekopp skal være enkel.

Her har Senseo-putene et stort fortrinn: Du kan putte hele puten sammen med organisk avfall eller rett på komposten.

Vi har testet tre av kapselkaffemaskinene: Se hvilken du bør velge

Konklusjon

Dette ble dessverre ingen innertier blant kaffehundene i DinSide-redaksjonen. Ja, det er enklere å bruke maskinen enn å sette på kaffetrakteren. Og det er mindre å vaske. Men kaffen ble for skvipete, selv når vi valgte minste vannmengde, og med alt for mye og fluffy skum på toppen - og etter at nyhetens interesse gav seg, gikk en etter en tilbake til vanlig automatkaffe, pulverkaffe eller kjøpekaffe fra Stockfledts. Det hjelper ikke at det er enkelt, når vi rett og slett ikke likte hverken kaffen eller sjokoladen. Hverken sterk eller svak.

Etter to ukers Senseo-testing, går vi neste uke over på å teste Dolce Gusto. Følg med på DinSide!