Det er nå flertall på stortinget for regjeringens forslag om å øke rettsgebyret til 800 kroner fra første juli i år. Tinglysingsgebyret er 2,5 ganger rettsgebyret, og økes dermed fra dagens 1850 til runde 2000 kroner.

Og ikke nok med det - prisen for å få domstolene til å behandle et dødsbo i arveoppgjøret eller et felleseiebo i skilsmissen øker til 20.000 kroner. Her kan du se de nye prisene for å få behandlet en sak i retten, gjeldende fra første juli.

Skal dekke selvkost

Den vanlige begrunnelsen for å kreve gebyrer for offentlige tjenester er at de koster penger. Derfor er det også alminnelig å skille mellom gebyrer - som skal gå til å dekke kostnader - og avgifter - som skal gi inntekter til det offentlige. I mars gikk Senterpartiet inn for å redusere tinglysingsgebyret til selvkost. Vår vurdering den gangen var at dette ville redusere statsinntektene med anslagsvis en milliard kroner i året - så stor er nemlig statens fortjeneste av tinglysingene.

En tinglysing koster nemlig omtrent en hundrelapp. Dette kan vi også utlede fra Stortingsmelding nr. 23 (2000 - 2001), hvor vi leser at antall tinglyste dokumenter i fast eiendom var i 1997 på 882 989, i 1998 var antallet redusert til 848 023 mens det i 1999 igjen steg til 867 917.