Staten tjener 1900 kroner per tinglysing

I forrige ukes budsjettavtale, ble regjeringspartiene og Arbeiderpartiet enige om ytterligere melking av tinglysingstjenesten. Inntektene er nå tyve ganger selvkost.

Publisert
Sist oppdatert

Det er nå flertall på stortinget for regjeringens forslag om å øke rettsgebyret til 800 kroner fra første juli i år. Tinglysingsgebyret er 2,5 ganger rettsgebyret, og økes dermed fra dagens 1850 til runde 2000 kroner.

Og ikke nok med det - prisen for å få domstolene til å behandle et dødsbo i arveoppgjøret eller et felleseiebo i skilsmissen øker til 20.000 kroner. Her kan du se de nye prisene for å få behandlet en sak i retten, gjeldende fra første juli.

Skal dekke selvkost

Den vanlige begrunnelsen for å kreve gebyrer for offentlige tjenester er at de koster penger. Derfor er det også alminnelig å skille mellom gebyrer - som skal gå til å dekke kostnader - og avgifter - som skal gi inntekter til det offentlige. I mars gikk Senterpartiet inn for å redusere tinglysingsgebyret til selvkost. Vår vurdering den gangen var at dette ville redusere statsinntektene med anslagsvis en milliard kroner i året - så stor er nemlig statens fortjeneste av tinglysingene.

En tinglysing koster nemlig omtrent en hundrelapp. Dette kan vi også utlede fra Stortingsmelding nr. 23 (2000 - 2001), hvor vi leser at antall tinglyste dokumenter i fast eiendom var i 1997 på 882 989, i 1998 var antallet redusert til 848 023 mens det i 1999 igjen steg til 867 917.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer