Surround for hjemmebruk har hatt en lang og omstendelig utvikling gjennom flere tiår. Det ble gjort forsøk med quadrofoni - 4-kanals lyd - allerede på 70-tallet, med 2 ekstra kanaler kodet inn på på spesielle vinylplater. Det mest utbredte av disse var CD-4 som også var kjent som Quadradisk.

Det var også flere tape-baserte formater, på kassett eller på spolebånd, men ingen av disse fikk noen utbredelse av betydning.

Årsakene til dette er flere, men at man i realiteten trengte to stereoanlegg og måtte betale minst dobbelt så mye var en stor hindring. At mange heller ikke fant akesptabel plass til 4 høyttalere i stua var også medvirkende.

Gammelt konsept

Ideen om surround-lyd er ikke ny, den første dokumenterte bruk skjedde i 1940, i Disneys tegnefilm Fantasisa. Der ble det i følge Wikipedia brukt 54 høyttalere rundt omkring i salen, men "kodingen" av signalet var sum- og differanse-signaler.

Bevegelige lydsignaler, som vandret mellom kanalene i et flerkanals høyttalersystem, ble først brukt av modernistiske komponister av elektronisk musikk. Stockhausen, Varese og Xenakis holdt alle på med dette på 50-tallet. Utstyret de hadde til rådighet var svært primitivt sammenlignet med dagens.