Nylig testet Dinside sju DAB-radioer i den laveste prisklassen, fra 350 kroner til opp mot tusenlappen.

Denne gangen tar vi for oss 10 radioer som ligger mellom 1.000 og 2.000 kroner.

I denne prisklassen er ambisjonene betydelig høyere når det gjelder lyd, og dermed må vi stille høyere krav.

Men det veier også tungt at radioene er enkle å bruke. Du skal ikke behøve å konsultere bruksanvisningen hver gang du vil høre Dagsnytt.

Les mer om hva du kan forvente i forskjellige prisklasser, i denne artikkelen.

Amadeus Sogetto

Mange vil falle for denne radioens retro-design. Helst ville vi ønsket oss programknapper, men innstillingen av favorittkanaler er relativt enkel med én knapp.

Lyden er helt fin, med både bass, diskant og klare stemmer på plass. Men særlig høyt kan den ikke spille. Faktisk er maksvolumet så lavt at vi faktisk lurer på om det er noe galt med den.

Ellers får du Bluetooth, noe vi vil si er en selvfølge på radioer i denne prisklassen. Radioen har også mulighet for batteridrift gjennom den medfølgende, oppladbare modulen.

Sony XDR-S61D

Fem knapper gjør det enkelt å legge inn og finne igjen favorittkanalene. Stort søkehjul og nedfelt volumkontroll bidrar også til å gjøre radioen brukervennlig.

Og så er det batteridrift, med fire AA-batterier. Men til denne prisen forventer vi Bluetooth. Linje inn med plugg og kabel er en dårlig erstatning.

Lyden er i klasse med de beste av radioene under tusenlappen som vi testet, men heller ikke mer. Her er det plasten som synger, selv om bassen faktisk er der.

En enkel og grei radio, men i dyreste laget.

Roberts Vintage

Britiske Roberts spesialiserer seg i å lage DAB-radioer som ser ut som de er laget på 1960-tallet. Men skinnet bedrar. For Vintage er en fullblods digitalradio, riktignok uten Bluetooth.

Den har muligheten for oppladbart batteri, men dette må kjøpes ekstra.

Bassen er OK i forhold til radioens beskjedne størrelse, men ellers er lyden nokså trist og mørk, med lite detaljer.

Betjeningen er vi heller ikke helt fornøyd med. Programmeringen av kanaler er litt tungvint med søkehjul som også fungerer som velgerknapp. Likevel synes vi det er fint med knapp for én enkelt favorittkanal.

Radionette Solist

Helt umiddelbart synes vi ikke denne radioen virker tillitsfull. Den har ikke batterimulighet, og strømledningen kan ikke tas av.

Knappene gir ikke alltid respons på første trykk, og programmeringen ligger ganske ulogisk på tilbake-knappen.

Lyden gir vi derimot pluss for. Den er klar og nøytral, og bassen er behersket. Radioen har også tonekontroller ombord som gjør at du kan tilpasse etter smak.

Både nettradio (også via nettverksledning) og Bluetooth er på plass.

Fargeskjerm er også et pluss.

Den enklere Solist-utgaven uten nettradio til 500 kroner mindre er Muligens et bedre kjøp.

Pure Digital One Midi Series 3

Faste programknapper som er enkle å programmere burde være en selvfølge på alle radioer. Og her er det hele fem av dem.

For øvrig skjer programmeringen via et klikkhjul som også fungerer som volumkontroll.

Bluetooth mangler, men du kan koble mobiltelefonen via linje inn.

Oppladbart batteri må kjøpes ekstra, men radioen kan også bruke vanlige batterier.

Lyden er klar og behagelig avrundet, men bassfattig sett i forhold til størrelsen.

Pure Digital One Maxi Series 3

Dette er storebroren til Pure Midi, og siden prisen bare er ca. 300 kroner høyere synes vi den er et bedre tilbud. Brukervennligheten er den samme. Lyden også, bare med mer trøkk i bassen.

I likehet med lillebroren kan også denne bruke vanlige batterier (seks AA) i tillegg til den oppladbare ChargePAK-modulen du må kjøpe ekstra.

Bluetooth mangler imidlertid også på denne.

Jensen Buddy Lite

I 2015 ga vi Jensen Buddy seks stjerner, mest på grunn av en formidabel lyd til en liten bordradio å være. Lite-versjonen er helt lik, minus batteridrift.

I løpet av to år har det skjedd mye på DAB-fronten, og i dag føles denne radioen litt utdatert og halvveis.

De gummierte knappene føles svampete og upresise, og vi kan ikke helt skjønne hva som mer hensikten når radioen bare kan stå på et bord innendørs.

Et enklere meny/programmeringsssystem hadde også vært en fordel.

Og lyden? Den er det delte meninger om i redaksjonen. Med våre aldrende og muligens sviktende rocke-ører synes vi fortsatt den låter tøft, mens våre unge kolleger bruker ord som «skingrende», «skrikende» og «metallisk».

Pure Evoke H3

Pure er selve DAB-kongen i hjemlandet Storbritannia, og radioene deres er unektelig flotte å se på. Evoke H3 er intet unntak, med imitert trekabinett, fargeskjerm og ryddig knappeplassering.

Betjeningen er forbilledlig enkel: Tre programknapper for stasjoner du hører på til daglig. Under den fjerde finner du de øvrige favorittene du har lagt inn.

Lyden er behagelig avrundet, og kanskje litt ullen. Men den er bedre enn vi har hørt på tidligere Pure-radioer.

Geneva Touring S

Geneva er et designmerke som har fått stadig større innpass i norske hjem. Til nesten 2.000 kroner ser denne knøttlille radioen nærmest ut som svindel. All tvil forsvinner likevel når vi skrur den på.

Her er det godlyd som får langt større radioer til å blekne. Noe særlig bass får du ikke, men den som er der skinner. Alle detaljer oppover i lydbildet kommer godt fram. Geneva har kuttet ut fargeskjerm, og lar deg istedet få vite hvilken stasjon du lytter på gjennom et rødt lys.

Bluetooth er på plass, og betjening er svært enkel og logisk. Innebygd oppladbart batteri.

Sangean BTR-160

Taiwan-selskapet Sangean har i mange år vært kjent for sine rimelige og gode kortbølgeradioer. Heldigvis har de fulgt med i timen også i DAB-alderen.

Her får du både strøm- og batteridrift med opplading i selve radioen (fire store klasse D-batterier borger for lang driftstid), Bluetooth, klokkeradio og finfin lyd størrelsen tatt i betraktning.

Og ikke minst: Hele fem stasjonsknapper som er enkle å programmere.

Vi gir også pluss for raskere innlasting av DAB-stasjoner enn konkurrentene. Og alt sammen for en drøy tusenlapp.

Få også med deg denne:

Vi tester 23 DAB-radioer. Her ser du hva du kan forvente