Etter at HD DVD tapte krigen om hvilket format som skulle forsyne hjemmekinofolket med høyoppløst innhold, så skulle man kanskje tro at Blu-ray salget ville eksplodere.

Men det har ikke skjedd så langt, og bransjen må ta skylda selv. Mye skyldes nok et dyrt og dårlig utvalg – både av filmer og spillere, men dette er nå heldigvis i ferd med å endre seg og vi kommer derfor til å teste Blu-ray spillere kontinuerlig framover. I dag starter vi med Panasonics BD30 og BD50.

Hva skiller de to?

Bortsett fra selve tallbetegnelsen er de to Panasonic modellene helt identiske på framsiden, helt ned til den blå lampa i fronten og selve fjernkontrollen. Begge spillerne har inngang for SD-kort bak det høyre frontdekselet, og der finner du også helt basale betjeningsknapper som play og pause – kjekt å ha om fjernkontrollen er tom for batterier, men ikke noe must altså.

Det er altså på innsiden at BD50 har mer å by på enn lillebror BD30, og den viktigste forskjellen er at D30 er en profil 1.1 spiller, mens BD50 har profil 2.0.

Profilmas...

Kort fortalt betyr Blu-ray Disc Java (ofte forkortet BD-J) profil 2.0 at du får flere interaktive muligheter. BD50 har for eksempel en nettverksinngang på baksiden som BD30 mangler, og i tillegg til at den gjør det langt enklere å oppdatere spilleren med ny programvare, så kan du også laste ned tilgjengelig ekstramateriale som trailere. Vel å merke om Blu-ray filmen du ser på er utstyrt med dette da, for per dags dato er ikke dette noen selvfølge. Vi tror likevel at disse finessene vil bli stadig vanligere på filmutgivelsene framover, og for deg som liker noe mer enn å bare se selve filmen bør altså dette være plass.