Selv med vårt gamle analoge kabelanlegg varter Sony opp med overraskende god kvalitet på TV-sendingene. Det betyr at den ikke er like kresen på bildesignalene som konkurrentene fra Sharp og Philips.

Naturlig og detaljert

I likhet med Philips-modellen får du her sterke og intense farger, som likevel virker naturlige. Akkurat det er en kunst å få til.

Magefølelsen tilsier også at detaljgraden er hakket bedre enn på plasmamodellen til Philips, samtidig som bildene virker mer naturtro enn på Sharps LCD-modell.

Ansiktstrekk og hudtoner vises for eksempel meget detaljert og naturlig – selv med standardinnstillingene aktivert. Tatt i betraktning at vi ikke har hatt modellene side om side, er det imidlertid vanskelig å trekke noen klar konklusjon. Delkonklusjonen er likevel enkel: Sony-skjermen gir et godt inntrykk.

Også ved DVD-avspilling viser TVen seg fra sin beste side. Her takles alt fra rolige naturscener, til intense actionsekvenser med bravur.

Innstillingsmuligheter og formater

Selv om vi var godt fornøyd med bildet med fabrikkinnstillingene aktivert, er det selvsagt mulig å justere ytterligere.