Som forklart i kapitlet "Hvordan er grafikkortet bygget opp?" har et vanlig 2D-kort flere komponenter hvor de viktigste er prosessor, minne og RamDAC. Både dedikerte 3D-kort, og de nå mer populære kombinerte 2D/3D-kortene, består naturligvis av de samme komponentene, bare i mer avanserte former.

En 3D-prosessor tar seg av veldig innviklede oppgaver som gjør at den grafiske opplevelsen når stadig nye høyder. En voksende rekke spesialeffekter gir spillene ekstremt høy grad av realisme. Vi skal nå se på hva slags effekter som gjør at det ser så bra ut.

Bedre enn virkeligheten?

For mange år siden så de enkleste spillene med 3D-motorer ut som labyrinter med flate, ensfargete vegger, tak og gulv (noe som for øvrig hadde lite med ekte 3D å gjøre).

Dette var før programmerere begynte å bruke såkalt ”texture mapping”. Denne teknikken går ut på å legge detaljerte bilder oppå polygoner, de mangekantede 3D-objekter som ethvert 3D-spill bygger på. Det som før bare var en brun overflate, ble til noe som faktisk så ut som en trevegg.

Takket være 3D-akselerasjon, har denne teknologien kommet mye lenger i dag: Overflatemønstrene (teksturene) er blitt mye mer detaljerte, fått langt høyere antall farger og blitt myknet opp slik at enkeltpikslene ikke synes.