Det er lenge siden ordene "innlagt ISDN" ble regnet som et salgsfremmende argument i boligannonsene. Teknikken, som gav deg to telefonnumre og høye fastavgifter, gjorde det mulig å både snakke i telefonen og surfe på Internett samtidig, naturligvis med doble tellerskritt.

I tillegg måtte du ha god tid - for surfingen gikk tregt, selv når du la på røret og doblet kapasiteten ved å slå de to kanalene sammen.

Men det gikk på et vis å være ISDN-abonnent og journalist med hjemmekontor i 2000, selv om tellerskrittene fort beløp seg til noen tusenlapper i måneden. Jeg hadde jo tross alt 128 Kbit nedlastingshastighet, og nettsider var sjelden befengt med annet enn tekst og små bilder. Flash-animerte annonser og videoer lå flere år fram i tid. Glorete animerte GIF-annonser var det eneste som skapte liv på sidene den gangen, og de lastet som kjent raskt.

Og jeg kunne dessuten boltre meg med 128 Kbit hastighet også andre veien. Det holdt. Vi hadde blant annet en regel i DinSide den gangen: Ingen forsidebilder skulle overstige en størrelse på 3 KB. Inni artiklene var det stort sett tekst og 225 piksler høyt komprimerte bilder, video var selvfølgelig uaktuelt. Dermed gikk det tålig greit å laste opp dataene som kjapt ble transformert til artikler på www.dinside.no.