Selv om Battlefield: 1942 var hjertebarnet til de talentfulle utviklerne i svenske DICE, er det den kanadiske avdelingen av selskapet som tok seg av utviklingen av den nye inkarnasjonen av serien. Og det viser seg at de har gjort en utmerket jobb, selv om de ikke akkurat har tatt spesielt mange sjanser.
BF: 1942 var litt av en overraskelse da det kom høsten 2002. Aldri før har et spill kombinert kjøretøy, fly og fotsoldater på en så intergert måte, og det må sies å være Battlefields store fordel. Det er så enkelt å sette seg i spillet at de fleste med noe førstepersonserfaring bør bli solide BF-spillere innen kort tid. Battlefield fokuserer først og fremst på lagspill, og det er også svært enkelt å sette seg inn i spillets regler og oppdage dets finurligheter. Battlefields sjarm ligger i hvor tilgjengelig det er.
BF: 1942 og spillets to utvidelsespakker tok oss rundt frontene i annen verdenskrig, men nå er denne tematikken definitivt brukt opp, og det er på tide å utforske en ny konflikt: Vietnamkrigen. Det innebærer slutt på åpne sletter og ørkenlandskap, nå snakker vi jungel, insekter, svette og 60-talls rock.
Velkommen til jungelen
For å gjenskape den tette vegetasjonen i Vietnam har utviklerne skrevet om hele grafikkmotoren, men de visuelle forandringene er langt fra alt. Ideen med BF: Vietnam er å introdusere nye spillelementer uten å forandre på den grunnleggende spillflyten, og det mener vi DICE har klart eksemplarisk.
Alle som har spilt Battlefield tidligere vet at uansett hvilken side du velger, kan du være en av flere klasser. Hver klasse har forskjellig utstyr, og blant nyhetene er muligheten for å legge ut miner, feller eller sette opp granatkastere. Du kan denne gangen velge mellom vietnamesiske eller amerikanske soldater, og selv om DICE sørget for å opprettholde balansen, føler vi fremdeles at amerikanerne er kraftigere utstyrt. Vietnameserne har imidlertid større muligheter for bakholdsangrep og kan legge ut feller, samt flytte spawn-punkter for å overraske fienden.
Døden fra oven
Den kanskje aller største nyheten er selvsagt helikopterne. Vi har allerede sett at helikoptre kan med hell implementeres i Battlefield-universet (Desert Combat), men nå er de blitt mer nyttige og enklere å styre. Det er bare å hoppe inn i nærmeste helikopter og bruke det som en svevende dødsmaskin. Noe som er svært interessant er at helikoptre kan løfte andre kjøretøy som for eksempel tanks - med litt lagarbeid kan du flytte et helt tropp rett inn i fiendens base. Slik tar riktignok tid og planlegging, og vi har enda ikke sett noen benytte seg av den type avanserte teknikker enda, men det åpner for mange spennende muligheter.
Kjøretøyene ellers er ikke spesielt nyskapende eller spennende. Vi har det sedvanlige utvalget av tanks, transportkjøretøy, jeeper og motorsykler, samt noen båter og et par jetfly. De amerikanske flyene har muligheter for napalmbombing, noe som legger hele områder øde. Brutalt, men gøy!
Kjernen i spillbarheten er identisk med det forrige Battlefield-spillet. Hvert lag prøver å overta og kontrollere flest mulig kontrollpunkter, og det laget som får flest poeng (tickets) vinner. Det resulterer i ofte kaotiske og ukontrollerte kamper på åpne servere, eller fascinerende og gjennomførte runder blant erfarne spillere. Vi legger merke til at det generelt kraftigere utstyret til soldatene bidrar til at tempoet er raskere og mer intenst. På den andre siden gjør den tette vegetasjonen det mulig å gjemme seg og leke snikskyter, så du kan absolutt spille i et saktere og mer forsiktig tempo om du ønsker det.
Noen andre nyheter vi finner svært praktiske er et 3D-kart, som viser avstanden til flagg og kjøretøy, samt en timer som viser hvor lang tid du trenger for å ta over et flagg.
Det er en ny modus i spillet, der du spiller på to relaterte brett etter hverandre, og lagenes tickets overføres fra det ene brettet til det andre. Likevel holder de fleste spillerne seg til vanlig Conquest foreløpig.
Brettene er varierte og generelt meget bra designet. Det er plass til ganske åpne brett med plass til mange kjøretøy, trange jungelbrett med lite plass til tanks og biler og med fokus på kamp til fots, samt bybaserte brett med flotte muligheter for snikskyttere.
DICE skryter av at enkeltspillerdelen er blitt forbedret og at de datastyrte botene er blitt betraktelig flinkere. Det er ikke helt tilfellet, vi synes faktisk de er fortsatt udugelige. Men det er uansett ingen som kjøper spillet for singleplayer-opplevelsen.
Ny grafikk
Den grafiske siden har fått en fullstendig overhaling, og grafikkmotoren er blitt totalt omskrevet. Det ser meget flott ut, med detaljert terreng og tett vegetasjon. Tegneavstanden er ganske lang, og både kjøretøy, våpen og interiører er langt mer detaljerte. Det gjelder også spillermodellene, selv om vi synes de ser relativt stygge ut hvis du står i nærheten. Maskinkravene er blitt følgelig høyere. En ting vi irriterer oss grenseløst over er de lange lastetidene, noe som er svært plagsomt når du har funnet en god server og det tar flere minutter å komme seg inn på den.
I og med at DICE satser på mer Hollywood-stemning i spillet, har de lisensert en lang rekke tidsriktige musikkspor. Når du sitter i et kjøretøy kan du åpne spillelisten og velge mellom flere protestlåter fra 60- og 70-tallet, og det som er ekstra kult er at andre som sitter på eller befinner seg i nærheten kan høre det samme som du hører på. Det er også mulig å legge inn egne MP3-filer (men disse kan naturligvis ikke høres av medspillere).
Det er egentlig vanskelig å komme til én avgjørelse når det gjelder Battlefield: Vietnam. Det er et glimrende spill, det er det ingen tvil om. Vi ser at mange av spillerne er enda ikke vant til nyhetene, og det er visse problemer med balansen og stabiliteten, men det er barnesykdommer som sikkert blir løst etter hvert. Spillbarheten er uansett like solid og involverende som i 1942-versjonen. Men det er også en del av problemet - i bunn og i grunn føles BF: Vietnam som en stor utvidelsespakke, med ny grafikk og helikoptre. Det er rett og slett for lite nytt til å virkelig kalle spillet en ordentlig oppfølger.
Enhver Battlefield-entusiast bør i våre øyne gå til anskaffelse av BF: Vietnam, fordi spillet byr på mer av det samme - og det er ikke noe negativt i det. Men mislikte du BF: 1942, tror vi ikke at dette spillet kommer til å få deg til å forandre mening.
Klikk her for skjermbilder fra Battlefield: Vietnam!
Mer nyttig fra DinSide Data:
|
