Burnout: Revenge

SPILLTEST: Vår bråkete yndling vender tilbake, nå for Xbox 360. Vi sjekker om forskjellene er store nok til at det er verdt å kjøpe.

Publisert
Sist oppdatert

Si hva du vil. Null realisme, mer et actionspill enn et bilspill, simpel underholdning. Faktum er at hvis det å spille Burnout ikke gir deg en antydning til et smil om munnen, har du et kaldt spillhjerte. Gå og les Kafka eller noe.

Når Burnout Revenge nå ankommer Xbox 360, er det i essensen det samme spillet vi hygget oss med i september i fjor (les anmeldelsen). Naturligvis er grafikken skarpere, og diverse andre nyheter og justeringer er foretatt, men følelsen er den samme.

Men gjør det så veldig mye, når det er fremdeles såpass gøy? Vi koste oss like mye nå som vi gjorde for et halvt år siden – men det er klart at det er det samme spillet, og du skal ikke ta det for mer enn det.

Alt er på plass

Burnout Revenge på Xbox/PS2 introduserte en rekke nye elementer til serien. Vi fikk muligheten til å knuse medgående trafikk bakfra, både i en egen modus som kun handlet om ”traffic checking”, og i de øvrige modusene, der intetanende biler kunne brukes som prosjektiler for å ta ut motstandere.

Vi fikk en mer komplett enkeltspillermodus, med mer gjennomført progresjon. Vi fikk muligheten til å bruke crashbreaker-eksplosjonene i vanlige løp, større baner med masse snarveier og enorme crash-baner som gikk over flere nivåer og krevde mye mer langsiktig tenkning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer