Call of Duty 2

SPILLTEST: Annen verdenskrig nok en gang. Er vi ikke litt lei nå? Call of Duty 2 beviser at den samme historien kan fortelles om igjen.

Publisert
Sist oppdatert

Call of Duty fra to år tilbake var uten tvil det mest cinematiske og kaotiske krigsspillet noensinne, i tillegg til å levere en solid flerspilleropplevelse. Den naturlige oppfølgeren gir oss for så vidt mer av det samme – men ti ganger så spektakulært, og med noen hyggelige endringer i spillbarheten.

Krig i tre akter

Call of Duty 2 er igjen delt opp i tre kampanjer, der du spiller som en russisk, britisk og amerikansk soldat, på sine respektive fronter. Det er ingen spesifikk sammenhengende historie her, eller noe særlig karakteroppbygning. Spillets mål er å vise hvordan det er å være en relativt anonym del i en enorm krigsmaskin.

Den sovjetiske kampanjen, som foregår rundt Moskva og i Stalingrad, er først ute, og etter noen oppdrag der låses den britiske kampanjen opp – og du kan spille begge parallelt om du ønsker. Den amerikanske kampanjen låses opp mot slutten.

De snødekte landskapene av en vinterlig Russland er altså noe av det første som møter oss i spillet. Vi får en kort og konsis opplæring om hvordan behandle våpen, men alle førstepersonsveteraner vil finne seg umiddelbart til rette. Call of Duty 2 introduserer ikke akkurat noen dramatiske endringer i førstepersonsdynamikken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer