Det blir egentlig feil å se på Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay som et typisk filmbasert spill, da det eneste det har til felles med Pitch Black- og Chronicles of Riddick-filmene er hovedpersonen. Utover dette er det en helt egen historie som fortelles her, som kronologisk finner sted før Vin Diesels antihelt dukket opp på lerretet.

Det hele starter med at galaksens tøffeste fange, Riddick, blir ført til galaksens tøffeste fengsel, Butcher Bay. Grunnen til at han ble tatt til fange er ikke spesifisert, men Riddick vet én ting – ingen fengsel kan holde han innesperret lenge. Han skal ut.

Etter en drømmesekvens, som også fungerer som treningsbrett, havner du i din celle og slik begynner din fengselshverdag. Allerede i løpet av de første minuttene legger vi merke til hvor utrolig godt gjennomført dette spillet er. Treningsbrettet glir sømløst over i en stilig introduksjon, og når denne er ferdig står du der, ensom i en kald og skitten celle, klar til å finne en rømningsvei.

Ingen anger

De første delene av spillet har mer til felles med et eventyr enn typisk førstepersonsaction. Du er fri til å vandre rundt i celleblokkene, snakke med andre fanger, og du får sjansen til å utføre oppdrag for dem. Etter hvert oppdager du en potensiell måte å rømme på, men dette innebærer at du avleder vaktenes oppmerksomhet. Finnes det en bedre måte å gjøre det på, enn å starte et fengselsopprør? Og slikt fortsetter det, blodig, brutalt og dystert.