Med såre føtter er vi tilbake på hotellrommet.

Eller - la oss ikke late som vi har sendt flere til Köln. Det er bare meg her.

Tysk b-språk har definitivt kommet til nytte i byen med den store domen, for her er det svært få engelske skilt å forholde seg til. Allikevel holdt det til å ta riktig t-bane og riktig tog (med gyldige billetter), samt finne frem til pressesenteret og få tilgang til Photokinas første dag.

Den første dagen er vel å merke ikke helt sant - det er først tirsdag messen åpnes offisielt, men pressen har adgang dagen før dørene åpnes for publikum. Som for to år siden bærer messeområdet veldig preg av å være "under construction", og det flyter av pappesker, ledninger, plast og annet søppel.

Heraus!

Det var heller ikke alle som hadde åpnet standen. Adobe, for eksempel, hadde skjult hele sin stand med sorte vegger, mens Panasonic hadde kjetting og et par gretne vakter som helst ikke ville at vi skulle ta "langskudd" inn mot standen en gang. Undertegnede ble også jagd bort fra Samsungs stand - jeg fikk ikke stå på gulvet deres, men kunne stå en halvmeter unna på "fellesgulvet".