Noen ganger er det gøyere å teste TV-er enn andre. Denne anledningen har vært én av dem. Stua er gjort om til testlab i disse covid19-tider, og modellene står linet opp ved siden av hverandre.

Skiller seg ut bildemessig

En av dem skiller seg ut med en klarhet som mangler sidestykke - uansett fra hvilken vinkel du betrakter bildet. Vi snakker om den ene TV-en med OLED-panel.

Ny TV? Denne koster 359.990,-

Modellen heter OLED55CX, er på 55 tommer, og det er LG som er produsenten. LG har selv laget OLED-panelet, slik de også gjør for konkurrenter som Panasonic, Philips og Sony - bare for å nevne noen.

Felles for dem alle er at de betrakter OLED som spydspissen innen skjermteknologi for TV-er.

Kun Samsung av de store kjører sitt eget løp, med QLED, en teknologi som bygger på den klassiske baklyste, eventuelt sidelyste LCD-teknikken.

Kort fortalt er hovedforskjellen at pikslene på et OLED-panel i praksis er små lysdioder som enten er tent eller slukket. Pikslene på en LCD-skjerm lyser ikke, de blir belyst av led-lamper som sitter bak eller på sidene. Hvordan dette fortoner seg i praksis, kan du lese mer om senere i denne testomtalen.

Tynn og elegant

Ser vi på vår testmodell, OLED55CX, er selve skjermdelen utrolig tynn, bare fire millimeter. OLED-panelet er mye enklere i oppbygningen enn LCD, som gjerne består av en rekke lag av glass og filtre. Selve innmaten er plassert i nedre del, og øker tykkelsen med 4 centimeter. Med foten påmontert, bygger TV-en 25 centimeter ut fra veggen.

Foten er dessuten nesten én meter bred, så her trenger du et langt større bord enn for eksempel for denne konkurrenten fra Samsung. Merk at søstermodellen OLED55BX kommer med noe smalere fot. Denne har litt enklere bildeprosessering og lydløsning, men skal ellers by på matchende opplevelse.

Foten er dessuten tung og sørger for at TV-en står meget støtt på bordet. Bakdelen inneholder en praktisk ledningssamler.

Totalt sett er TV-en langt tyngre enn man kanskje skulle forvente, ut fra tykkelse og størrelse, med sine 23 kg.

Installasjon og funksjonalitet

Montering av foten er egentlig ganske enkelt, men tegningene som illustrerer hvordan du skal gå fram, framstår som unødvendig komplisert. Vi endte med å droppe den og tenke ut sammenkoblingen av delene med vårt eget hode.

Oppsett av TV-en er veiviserbasert og svært enkel. Når du er ferdig har du forhåpentligvis både nett og kanaler på plass. TV-en har innebygd støtte for både digitalt bakkenett, kabel og satellitt, uten behov for egen mottakerboks (med noen unntak).

Her er også blant annet tre USB-porter og tre HDMI-innganger (versjon 2.1 støttes) for tilkobling av alt fra minnepinner til eksterne mottakere/dekodere, spillkonsoller, PC, mediespillere og annet utstyr. Aktiverer du HDMI-CEC i menyen, kan du enkelt styre kompatible enheter fra Magic Remote - fjernkontrollen som følger med. Vi kunne for eksempel styre Apple TV (4. generasjon) uten problemer.

Fjernkontrollen fungerer også med pek og klikk, et system som LG har hatt i en årrekke på sine TV-er, og det fungerer bra. Stemmestyring er også på plass, men kvaliteten er ikke bedre enn midt på treet. Selv oss bergensere blir forstått på de fleste nye systemer i dag, vi synes LG bommer litt for ofte.

Bruker du iPhone og ønsker å speile innholdet på skjermen eller caste innhold fra diverse strømmetjenester, er det greit å vite at TV-en har innebygd støtte for både AirPlay/AirPlay 2.

Du kan også velge mellom en haug av apper direkte på TV-en, deriblant NRK, TV2 Sumo, YouTube, Spotify, Nettleser, Plex, Netflix, Viaplay, SVT Play, SF Anytime, HBO Nordic og Amazon Prime Video.

Vi liker også at du slipper å registrere deg noe sted før du kan begynne å laste ned de appene du ønsker. Kvaliteten på dem er stort sett bra, det eneste «problemet» vi støtte på under testperioden, var tidvis bittelitt lipsync-trøbbel i NRK-appen.

Appene legger seg på en linje nederst, og enkelte viser også relevant innhold som direktevalg på appen som er markert. Ytelsen er som forventet - du navigerer inn og ut av apper og starter avspilling uten forsinkelser som er verdt å bemerke.

Spill-optimalisert

TV-en er også godt rustet for gaming-entusiastene. Spesielt interessant er den med tanke på høstens lanseringer av PlayStation 5 og Xbox Series X, som kommer med mye spennende teknologi, og LG er faktisk en av få per dags dato med full støtte for HDMI 2.1.

Blant annet har CX-serien støtte for Nvidia G-Sync, AMD FreeSync og Variable Refresh Rate (VRR), som sørger for silkemyk spilling uten rivning i bildet. Spillinteresserte bør også merke seg at TV-en støtter 120 Hz oppfriskningsrate, HDR Gaming og Auto-low latency mode (ALLM), som sørger for mindre input lag, altså tiden det tar fra noe skjer i spillet til det faktisk vises på skjermen.

Nesten for godt til å være sant

Og så var det bildekvaliteten da. Den må oppleves. Det er vanskelig for oss å trekke fram noe å trekke. På 4K-materiale blir detaljene noen ganger bli så krispe at det nesten ser kunstig ut. Hemmeligheten bak bildekvaliteten ligger i et særs bra 120 Hz OLED-panel.

En åpenbar fordel her er at pikslene slukkes i områder som skal være helt sorte, noe som gir perfekt sortnivå, verken mer eller mindre.

La meg forsøke å forklare litt av hva du har i vente.

En stjernehimmel kan for eksempel gjengis med kraftig lysende prikker på kølsvart bakgrunn, noe som nærmest er umulig på en LCD-TV, som har et panel som belyses bakfra eller fra sidene med langt færre lamper. Da blir bakgrunnen på stjernehimmelen fort gråaktig. Og det er ofte slike scener som brukes for å illustrere OLED-skjermenes overlegenhet - i butikker, på messer og i reklamesammenheng.

Den opplevde kontrasten gir ikke bare en utpreget dybdefølelse, noen ganger føler man nesten at objekter kommer ut av bildet.

En fyrstikkflamme kan videre gjengis med blendende lysstyrke og skarphet, mens LCD-skjermen gjerne må redusere lysstyrken for å unngå for mye halo-effekt rundt flammen.

TV-TEST: Helt vanvittig bilde

Her finnes mange falsetter, naturlig nok - og Samsung har kommet svært langt på å tyne det beste ut av LCD-teknikken, slik at den opplevde forskjellen ikke behøver å være særlig stor, spesielt ikke hvis TV-ene betraktes rett forfra. Klikk på bildelenken, så får du se hva vi mener om den saken.

Om du synes farger og lys blir for intense, har du en rekke innstillinger å velge mellom, men kan også lene deg på automatikken. AI Britghtness Control styrer lysstyrken på skjermen basert på omgivelsene, og Auto Genre Selection som automatisk justerer bildeprosesseringen basert på innholdet. Dette er for øvrig ting som kan skrus av.

Men OLED55CX har enda et ess i ermet. Bildet er nemlig like skarpt og kontrastrikt, uansett hvordan du betrakter skjermen, forfra, fra sidene, ovenfra - og vi holdt nesten på å si bakfra. Fargene er også komplett identiske. Slikt er mulig når hver eneste piksel skaper sitt eget lys.

Forskjellene mellom OLED og de beste LCD-baserte TV-ene minsker betraktelig i dagslys og på mer balanserte scener. Det er kvelds- og nattscenene den virkelig briljerer og legger konkurrentene bak seg.

Fortsatt forbedringspunkter

Skjermoverflaten er imidlertid svært blank. Har du lyskilder i rommet som skinner innenfor refleksjonsfeltet til TV-en, kan det fort bli et ankepunkt. I vårt tilfelle har vi vinduer på sidene, og da er det ikke noe problem. I verste fall må du kanskje plassere TV-en et annet sted enn der den gamle stod.

På lydsiden støtter TV-en blant annet Dolby Atmos, som sender lyd mot taket for å skape en følelse av å bli omgitt av lyd. Her også en kunstig intelligens-innstilling som skal sørge for å gi deg riktig lyd etter kilde og rom - og du kan manuelt velge mellom innstillinger som Standard - med OLED surround, kino, sport, med mer.

Felles for dem alle er at ingen står helt i stil med den fantastiske bildeopplevelsen. Her mangler trøkk til musikk, film og spill - takket være den beskjedne bassen, og opplevelsen blir dessverre for tynn - uansett innstilling.

Vi gleder oss til den dagen noen virkelig får løst denne utfordringen. Enn så lenge anbefaler vi en lydplanke med dedikert basshøyttaler. Selv den enkle vi har stående i stua, til 3-4000 kroner, byr på lyd som går ringer rundt de innebygde høyttalerne i TV-en.

Konklusjon

Hvis du er opptatt av best mulig bildekvalitet, er dette TV-en for deg. Den er nærmest kompromissløs på dette feltet.

Hvis du synes 20.000 kroner er mye, kan du vurdere OLED55BX som skal være noe billigere. Eller du kan vurdere fjorårsmodellen OLED55C9, som også byr på gnistrende bilde. Den kan du finne til under 13.000 kroner i skrivende stund.

Sjekk også testen av lillebror OLED55B9, som vi testet i fjor. Også den får du til gode priser nå.

Glem heller ikke Samsungs QLED-modeller, som byr på nesten like bra bilde - og som også har mye annet bra å by på.