Å koble opp en skjerm til datamaskinen er ikke lenger bare-bare. For et par år siden var det store spranget å gå fra analoge til digitale signaler - altså fra VGA (D-sub) til DVI - siden dette i praksis var de to eneste kontaktene i bruk for vanlige brukere.

Det å gå digitalt har sin klare fordel, spesielt i dag hvor høyere oppløsninger (1920 x 1200 eller mer) begynner å bli mer vanlig. For mens analoge videosignaler er sårbare for forstyrrelser og kvalitetstap gjennom kabler og kontakter - om enn i langt mindre grad enn hva som er den gjengse oppfatning - gjelder i teorien ikke dette for et digitalt signal ettersom dette kan kopieres og gjengis feilfritt.

(Men det betyr ikke at digital signalbehandling alltid er feilfri, og DVI eller HDMI har ingen form for feilkorreksjon når det gjelder data.)

Digitale videosignaler var en stund ensbetydende med DVI, men dersom du tar en kikk under en moderne skjerm så er det ikke lenger riktig så enkelt:

Til høyre finner vi de analoge kontaktene: den velkjente blå VGA, den sorte S-Video, kompositt (gul) og de tre komponentinngangene. Vi kommer ikke til å ta for oss disse her - en kjapp gjennomgang får du i denne artikkelen.