Hva er det som gjør at guttungen kan sitte foran skjermen, utallige timer i strekk uten å bry seg om mat og drikke? Hvorfor har spill med drap blitt så utrolig populære, og er de egentlig skadelige?

Hvordan det hele startet

I PCens spede barndom hadde man bare enkle spill i som viste en todimensjonal verden. Man kunne løpe frem og tilbake, og hoppe opp og ned, og underveis var det mulig å skyte ned monster og andre uhyggelige ting. I en slik verden var det ikke vanskelig å komme til rett sted, for det var bare en vei å gå. Utfordringen var minimal, og underholdningsverdien ikke mye å skryte av.

Det skjedde noe banebrytende da den amerikanske spillprodusenten id Software lanserte Wolfenstein 3D i 1992. De hadde laget en ny dimensjon, og dermed en revolusjon i måten å tenke på spill på!

Man var hovedpersonen i spillet. Det ble en ny intensitet over det hele og spenningen økte drastisk. Mens man før kunne se monstre før de ble farlige, var det nå mulig at de dukket opp rett i ansiktet ditt! Etter nyvinningen med 3D-grafikk, kom det mange nye spill. Teknologien ble forbedret, og man fikk raskere og bedre grafikk. I tillegg gjorde ytelsen på PCen det mulig å lage tyngre og tyngre spill, som Doom-, Hexen-, Heretic-, Duke Nukem 3D og Quake-seriene.