Fremskritt gjør at noe blir bedre eller billigere, eller begge deler. Samtidig mener mange at man mister noen kvaliteter, og sverger til gammel teknologi. Vi har vinylentusiaster og filmfreaks som fremdeles tviholder på sus og spraking i lyden og hakking og fargeforvregning i film.

Dette er greit så lenge man har klart for seg at man foretrekker forvrengt lyd og bilde, det er smak og behag. Dessuten er det både nostalgi og gruppepsykologi inne i bildet. Derfor kjører noen særinger Harley-Davidson, spiller på Hammond B-3 orgel og foretrekker gitarer og rørforsterkere fra 50-tallet. Men dette har sin pris.

Folk flest velger det som er enklest og billigst - og kanskje det til syvende og sist er best?

Digital vs film

Det er noen profesjonelle fotografer som sverger til film, da snakker vi først og fremst om kunstfotografer som har sitt helt eget uttrykk. Her er det ikke bare ett av elementene som teller, men hele arbeidsprosessen fra motiv via kamera og mørkerom til papir. Forskjellen på bruk av kjemikalier og lys eller datamaskin og programvare er som to verdener. Det man kan i den ene verdenen kan ikke overføres til den andre annet enn som generell erfaring.