Fødselsnummeret ditt selges for 560 kroner

Du får regningen. Slik kan du sikre deg på nett.

ID-TYVERI 2.0: Dersom det plutselig dukker opp gjenpartsbrev fra kredittsjekk, ukjente fakturaer eller betalingsanmerkninger i posten, kan dette være et tegn på at du er utsatt for id-tyveri. Foto: Lise Åserud / NTB
ID-TYVERI 2.0: Dersom det plutselig dukker opp gjenpartsbrev fra kredittsjekk, ukjente fakturaer eller betalingsanmerkninger i posten, kan dette være et tegn på at du er utsatt for id-tyveri. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Publisert

– I 2019 kostet et fødselsnummer i snitt 67 dollar, eller cirka 560 kroner. For om lag 450 kroner kunne man kjøpe en annens passopplysninger. Dette er informasjon kriminelle kan bruke til å kjøpe varer eller ta opp lån i andres navn. Ofrene kan i verste fall få økonomiske problemer i mange år fremover, sier markedsansvarlig Tina Jerstad i cxLoyalty , et selskap som spesialiserer seg på ID-sikkerhet, i en pressemelding fra Gjensidige.

Ukjente fakturaer er et faresignal

Dersom det plutselig dukker opp gjenpartsbrev fra kredittsjekk, ukjente fakturaer eller betalingsanmerkninger i posten, kan dette være et tegn på at du er utsatt for id-tyveri.

Problemet blir ikke mindre aktuelt nå som mange har sittet på hjemmekontor det siste året. Ikke alle er like gode på å sikre hjemmekontorene like godt som det fysiske kontoret med tanke på cyberkriminalitet.

– I det øyeblikket du tar med jobb-PC-en ut av kontoret og jobber mot virksomhetens løsninger, oppstår det en rekke sikkerhetsutfordringer. Vi vet at mange virksomheter ikke har de nødvendige reglene eller har gitt sine ansatte god nok opplæring for slik bruk. Dette vet også de kriminelle å benytte seg av, sa Vidar Sandland, seniorrådgiver og cybersikkerhetsekspert i NorSIS, som er en del av regjeringens satsing på informasjonssikkerhet, til Dinside for et år siden.

To trinns-sikkerhet

Noe av det enkleste du kan gjøre selv er å lukke nettet hjemme hvis du ikke allerede har gjort det, og sørge for to trinns-sikkerhet på pålogginger der det er mulig. Facebook og Twitter er eksempler på nettsteder som har to trinns-sikkerhet. Sørg også for å bytte passord jevnlig, og unngå samme passord over alt.

Jerstad har følgende tips for å lage gode passord: Sett sammen de første bokstavene i ordene i en setning til et passord med minst tolv tegn bestående av store og små bokstaver, spesialtegn eller mellomrom.

Slik: Dette passordet blir lett å huske og bruke hver dag => Dp bl Åho Bhd.

– Anonymiteten gjør det mørke nettet til et ideelt miljø for ulovlige aktiviteter. Disse inkluderer kjøp og salg av personopplysninger, kredittkortnumre, påloggingsinformasjon og andre typer data som kan brukes til ID-tyveri, misbruk av bankkort og elektroniske utpressingskampanjer, sier Jerstad.

Sikkerhetsbrudd

Informasjonen stammer i stor grad fra sikkerhetsbrudd. Det vil si at informasjon kommer på avveie som følge av angrep utenfra eller andre årsaker.

– Bare i løpet av 2020 ble blant andre Stortinget, flere fylkeskommuner og mediekjempen Schibsted utsatt for sikkerhetsbrudd. Hos sistnevnte ble det stjålet brukernavn og passord for 22 000 brukerkontoer, mens det ble gjort forsøk på innbrudd i 150 000 kontoer, sier Jerstad.

ID-tyveri 2.0

Mange nordmenn har opplevd å bli svindlet på nett av noen som utgir seg for å være en annen, som sjefen, posten eller banken. Nå har de kriminelle tatt svindelen til et nytt nivå.

– Utviklingen er skremmende. Det vi ser nå er ID-tyveri 2.0, sier sikkerhetsekspert Kai Roer, til NTB.

Kriminelle kan nå kjøpe seg tilgang til fullstendige brukerprofiler, som de kan bruke til nettsvindel. Hundretusener av kompromitterte profiler, med fullstendig innloggingsinformasjon, brukeratferd, cookies og annen metadata kan kjøpes og misbrukes, skriver NTB.

Etterligner folks atferd

– Dette er neste nivå av ID-tyveri. Med dette arsenalet av brukerinformasjon har plutselig de kriminelle fått mulighet til ikke bare å bruke passord og brukernavn, men å etterligne folks online-atferd. Det gjør det mye vanskeligere å avsløre, sier forskningssjef Kai Roer i KnowBe4 Research, forskningssenteret til IT-sikkerhetsselskapet KnowBe4, til NTB.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer