Da jeg første gang stiftet bekjentskap med Internett i 1993, hadde IT-avdelingen lagt ut to ikoner i programgruppen "Nettverk" i Windows 3.11 på skolens PC-er. Det ene het "Uninett", det andre het "Internet".

Det tok ganske lang tid før jeg innså at det egentlig var ett og samme nett, og at "Uninett" bare pekte til en side på dette enorme internettet.

Det tok også relativt lang tid før jeg skjønte at man ikke behøvde å klikke seg inn på Uninett-kartet for å komme til høgskolens hjemmeside, og at det holdt å skrive http://www.slhk.no direkte i adressevinduet i nettleseren Mosaic.

Men selv om veien var litt humpete i starten, tok det ikke lang tid før jeg var i stand til å fråtse i alle godene nettet etter hvert hadde å by på. Det ble lastet ned spill og programmer fra ftp.funet.fi, og gjennom Usenet og IRC kunne man få tak i det meste, bare man kunne knepene.

Denne søken etter informasjon og kultur, som kunne fortone seg som noe kryptisk for uinnvidde, ble snart ekstremt lett tilgjengelig også for hvermansen. Aller viktigst var tilgjengeliggjøringen av informasjonen i seg selv. Den gjorde seg for alvor gjeldende den dagen vi byttet ut mer eller mindre tilfeldige søketreff fra Altavista med blinkskudd fra Google.