Fråtse-kulturens bakside

KOMMENTAR: Internett og dusinvis med TV-kanaler har gjort det enkelt for alle å fråtse i informasjon og kultur. Men er det alltid like positivt?

Fråtse-kulturens bakside
Publisert
Sist oppdatert

Da jeg første gang stiftet bekjentskap med Internett i 1993, hadde IT-avdelingen lagt ut to ikoner i programgruppen "Nettverk" i Windows 3.11 på skolens PC-er. Det ene het "Uninett", det andre het "Internet".

Det tok ganske lang tid før jeg innså at det egentlig var ett og samme nett, og at "Uninett" bare pekte til en side på dette enorme internettet.

Det tok også relativt lang tid før jeg skjønte at man ikke behøvde å klikke seg inn på Uninett-kartet for å komme til høgskolens hjemmeside, og at det holdt å skrive http://www.slhk.no direkte i adressevinduet i nettleseren Mosaic.

Men selv om veien var litt humpete i starten, tok det ikke lang tid før jeg var i stand til å fråtse i alle godene nettet etter hvert hadde å by på. Det ble lastet ned spill og programmer fra ftp.funet.fi, og gjennom Usenet og IRC kunne man få tak i det meste, bare man kunne knepene.

Denne søken etter informasjon og kultur, som kunne fortone seg som noe kryptisk for uinnvidde, ble snart ekstremt lett tilgjengelig også for hvermansen. Aller viktigst var tilgjengeliggjøringen av informasjonen i seg selv. Den gjorde seg for alvor gjeldende den dagen vi byttet ut mer eller mindre tilfeldige søketreff fra Altavista med blinkskudd fra Google.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer