Gode detaljer

Fargegjengivelsen er i de fleste tilfeller helt glimrende, selv om vi i en del tilfeller har opplevd et skjemmende gulstikk når bildene tas innendørs. Gulstikket oppstår fordi CCD-brikken har en fast hvitbalanse tilsvarende utelys (5500 K). Som oftest er dette enkelt å rette i et bildeprogram, så vi har ikke trukket vesentlig i karakteren på grunn av dette. Blitzen har også en tendens til å gjøre bildet litt flatt. For øvrig er alle vanskelige farger i motivet gjengitt helt i toppklassen.

Detaljene i bildet er svært godt gjengitt både i lyse og mørke partier. Alle våre standard sjekkpunkter som dukkens hår, strengene på gitaren og den hvite pennen i front er helt perfekte. Til og med værhårene til tigeren er klare og tydelige på bildet.

Alt i alt er bildekvaliteten svært god på dette kameraet, og det har da også lenge vært et referansepunkt for proffene. Men det spørs om ikke Fujifilm er nødt til å gjøre den neste modell enda et hakk bedre hvis de vil hamle opp med erkerivalen Olympus C-1400 L.

Innstillinger på proffnivå

Er du på jakt etter å kunne kontrollere eksponeringen selv, er dette kameraet for deg. Det mangler noen få av de mest moderne finesser som LCD-skjerm og speilreflekssøker, men der stopper også ulempene. For når det gjelder tekniske muligheter, er det ingen som kan måle seg med Fuji DS 300.