Half Life 2

Det er nesten litt vanskelig å tro at vi sitter og spiller Half Life 2, etter en ventetid og forventningspress andre selskaper ikke hadde taklet. Og ja visst var det verdt det!

Publisert
Sist oppdatert

For en historie dette har vært. Valve revolusjonerte en hel sjanger, og PC-spilling generelt, med sitt første spill som kom for hele seks år siden. De har jobbet med oppfølgeren siden, uten å si et pip om det frem til fjorårets E3, og stjal alles oppmerksomhet med en fantastisk demo. Etter dette har vi vært gjennom utsettelse på utsettelse, tyverier og lange debatter om hvorvidt spillet virkelig kom til å komme ut.

Men nå er det sluppet, et kapittel i spillhistorien er over, men er Half Life 2 den revolusjonen vi har ventet på, eller er det bare et gjennomsnittlig førstepersonsskyter?Half Life 2 er jo egentlig bare et spill som handler om å skyte monstre med et utvalg av store våpen, kan man egentlig ta denne sjangeren noe særlig lenger? Valve viser at de klarer det, at de har full kontroll på hva de driver med. Valve er kunstnere, artister, de koder ikke et spill, de skaper. Det har de gjort med Half Life 2, de har skapt noe flott, vakkert, noe vi aldri har sett maken til.

Følelser i sving

Fra første sekund, fra øyeblikket Gordon Freeman blir vekt at den mystiske G-Man, skjønner vi at vi er med på noe spesielt. Vi ankommer City 17, en by der innbyggerne tilsynelatende er fullstendig under kontroll av en tidligere Black Mesa-forsker, hvis ansikt vises på enorme skjermer over hele byen, og hvis fotsoldater trakasserer og torturerer befolkningen. Vi kommer ut av et tog, og tar oss en titt rundt. Innbyggerne i City 17 vandrer hvileløst omkring, og vi ser noe i ansiktene deres – vi ser frykt. Vi ser underkastelse. Vi ser følelser som aldri tidligere er blitt uttrykt i et dataspill tidligere.Vi vandrer ut av stasjonsbygningen, og får et sjokk tilsvarende den gangen vi kom oss ut av romskipet i det første Unreal-spillet for mange år siden. Et vakkert torg åpenbarer seg, med en arkitektur inspirert av østblokkbyer, med nydelige bygårder – og grå betongblokker som synes i bakgrunnen. Vi merker fort at ting ikke er som de skal: Det er en del merkelige elementer i byen, gater er sperret av med kraftfelt og langt unna ser vi et ekstremt høyt, sort tårn som definitivt ikke passer inn i byens øvrige byggestil. Spørsmålene kommer på løpende bånd – hva har skjedd her, hvorfor undertrykkes beboerne av City 17, og finnes det flere lignende byer?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer