De siste 15 årene har det skjedd mye i TV-bransjen. Først ble de gamle TV-kolossene byttet ut med flatskjermer, som stadig ble både større og flatere.

For seks år siden var det 3D som var på alles lepper, og de siste par-tre årene er det 4K-oppløsning som har vært det nye salgsargumentet, med fire ganger så mange piksler som et "vanlig" full HD-bilde.

3D ble aldri noen suksess, og mange sliter med å se forskjell på et bilde i full HD- og 4K-oppløsning på normal betraktningsavstand.

Nå kommer TV-produsentene med nok et frieri for å selge flere toppmodeller – HDR, High Dynamic Range, eller utvidet dynamisk område på norsk.

Og det er faktisk noe vi har tro på at flere vil klare å se forbedringen av.

Kjent begrep

Du har sikkert hørt begrepet før, da i fotosammenheng. For eksempel har de fleste av dagens mobilkameraer en HDR-funksjon innebygd, der kameraet knipser flere bilder på rappen med ulik eksponering, for så å sy dem sammen til ett.

LES OGSÅ: De beste mobilkameraene

Resultatet blir et bilde med flere nyanser, der du får detaljer både i de lyse og mørke partiene av bildet, som ellers ville ha vært enten helt hvitt eller helt sort. Altså brukes de lyseste delene av bildet som ble eksponert mørkest, og de mørkeste delene av bildet som ble eksponert lysest.

En typisk forskjell på et HDR-bilde og et ikke-HDR-bilde vil da være at du på sistnevnte får en helt hvit himmel, mens du på HDR-bildet kan se skyene og andre nyanser i himmelen, som du ser eksempel på over.

Og det er nettopp en slik forskjell du også vil se på TV-er med og uten HDR.

Høyere kontrast og flere farger

Selv om HDR ikke er noe definerende begrep i seg selv, har TV-bransjen blitt enige om en bransjestandard for HDR-TV-er.

Klistremerket du skal se etter på esken er «Ultra HD Premium», som da skal sikre at TV-en har følgende egenskaper:

• Høy kontrast. En TV som bærer Ultra HD Premium-merket er nødt til å tilfredsstille én av følgende:

  - Minst 1000 nits maksimal lysstyrke og maks 0,05 nits minimal lysstyrke
  - Minst 540 nits maksimal lysstyrke og maks 0,0005 nits minimal lysstyrke

  Grunnen til at denne standarden er todelt er for at både LED og OLED-skjermer skal kunne oppnå sertifiseringen – OLED-skjermene har ikke like høy lysstyrke som LED-baserte TV-er, men byr til gjengjeld på et dypere sortnivå.

  TEST: LG 65EG960V – vi har ikke sett maken til bilde

  De to standardene vil i praksis dermed gjelde henholdsvis LED- og OLED-TV-er.

• Flere farger. Sertifisere TV-er må også være i stand til å prosessere bilder med 10-bits fargedybde, i motsetning til 8-bits, som har vært standarden de siste 30 årene. Mens 8 bits gir drøye 16 millioner ulike farger (256 grader av både rødt, grønt og blått), vil et 10-bits bilde gi over én millard fargekombinasjoner (1024 grader av både rødt, grønt og blått).

  Merk dog at standarden bare krever at TV-en er i stand til å prosessere slike signaler; ikke at den nødvendigvis er i stand til å vise alle fargene.

Et lite poeng ekstra – selv om Sony er mer i UHD-alliansen, merker de ikke TV-ene dine med Ultra HD Premium-merket, men bruker heller sin egen 4K HDR-logo. Selv om noen av disse TV-ene er kompatible med UHD Premium-standarden, gjelder det ikke alle, så her kan det være lurt å finlese spesifikasjonslisten.

Ikke nok med TV-en alene

Det holder dog ikke med en HDR-TV for å dra nytte av de nye mulighetene. Du er også avhengig av at kilden leverer HDR-innhold til TV-en.

Den nye Blu-Ray-standarden, Ultra HD Blu-Ray, har støtte både for 4K-oppløsning og HDR. Det betyr dog ikke at alle Ultra HD Blu-Ray-filmer vil ha HDR-støtte, men mulighetene er der.

Også strømmetjenester kan fint levere HDR-innhold. Netflix har allerede planene klare og kommer blant annet med HDR-versjoner av både Marco Polo og Daredevil (sesong 2) i løpet av året.

Den økte fargedybden vil imidlertid kreve mer av netthastigheten; cirka 20 prosent ekstra. Dermed vil minimumskravet med 4K og HDR fra Netflix være en netthastighet på rundt 18Mbit/s.

LES OGSÅ: Slik bruker du mindre Netflix-data