Hvis vi skal være riktig slemme, så kan vi si at en iMac egentlig bare er en helt vanlig 15-tommers skjerm, kombinert med innmaten fra litt bærbar og litt stasjonær Mac. Ta bort de gode gamle tilkoblingene og diskettstasjonen, legg til USB og presenter den i et festlig design – så har du en helt ny storselger som igjen plasserer Apple på kartet.

Hvis vi sammenligner iMac med en vanlig G3 bordmodell og en 15-tommers skjerm, så er det bare to vesentlige forskjeller: Utseende og pris. Men forskjellene er store – utsalgsprisen for en iMac er bortimot 10.000 kroner lavere og utseendet gir helt andre signaler enn den tradisjonelle bordmodellen.

På mange måter er det rart at dette var alt som skulle til for å redde Apple fra en sikker undergang, som mange spådde. For salgstallene er høye, aksjekursen har steget (selv om også Apple har merket den generelle nedgangen i det siste) og det hersker en totalt forskjellig oppfattelse av Apples muligheter som selskap i dag, sammenlignet med situasjonen for drøyt et halvt år siden.

Inne i maskinen

iMac er ikke laget for utvidelser. Det eneste som brukeren kan installere, er mer minne. 32 Mb er standard, og dette er i minste laget hvis du vil kjøre flere programmer samtidig. Det er absolutt mulig for en nevenyttig bruker å installere mer minne selv, men sammenlignet med andre maskiner fra Apple er det forferdelig klønete. På de nyeste G3 minitårnene er det to enkle håndgrep, så bretter du ut hele maskinen og har tilgang til alt.