Tester av PCer med første utgave av Celeron viste at den var langt svakere enn Pentium II med samme klokkehastighet under kjøring av vanlige programpakker som Word, Excel osv. Dette skyldtes mangelen på annet-nivå hurtigbuffer (Level 2 cache), som gjør at prosessoren stadig må hente data i det vanlige minnet. Dette minnet er vesentlig langsommere enn en hurtigbuffer og gjør at prosessoren bruker mesteparten av tiden på å vente på data som den kan jobbe med.

Med 128K internt hurtigminne på full hstighet internt i selve prosessorbrikken, vil vi se en klart forbedret ytelse. Selv om dette hurtigminnet bare er en fjerdedel så stort som på Pentium II, kompenseres dette i stor grad av hastigheten. På Pentium II er hurtigminnet ikke integrert, men opptrer i form av separate brikker plassert på prosessormodulen og kjører på halve prosessorhastigheten.

For PC-produsentene og brukerne betyr dette at de kan få en langt rimeligere Celeron-prosessor på 300 eller 333 MHz som gir praktisk talt like god ytelse som en Pentium II-prosessor på samme hastighet.

For Intel betyr dette at de ikke lenger vil kunne selge Pentium II med 266, 300 og 333 MHz, siden de rett og slett blir utkonkurrert.