Dette må være et av de minst kompliserte spillene vi har spilt på lenge. Ikke bare er det kun skyting det handler om, men bakgrunnshistorien er i tillegg lite involverende, så du bryr deg ikke spesielt mye om hovedkaraterens motiver. Likevel er det en hel del god underholdning å hente i kill.switch, men ikke forvent deg noe særlig varighet.

Vi ser tydelig at Namco har latt seg inspirere av snikeklassikere som Metal Gear Solid og Splinter Cell, da vi ser mye av den samme militære tematikken, en mystisk hovedperson på hemmelig oppdrag og ansiktsløse terrorister som skal utryddes. Men her slutter likhetene, for kill.switch er, hva spillbarhet angår, fullstendig motsatt av de nevnte snikspillene. Her er det nemlig bare skyting som gjelder. Faktisk gjør spillet et par ganger tydelig narr av Metal Gear Solid.

Drep alle sammen!

Vår helt, Bishop, skal komme seg gjennom fem områder, og hver av disse består av en rekke brett. Det er to ting han skal gjøre i løpet av spillet, og det er å skyte på alt som rører seg, og en gang i blant trykke på en knapp for å åpne en dør. Det som imidlertid skiller spillet fra mange andre lignende titler, er at du skal bruke objekter som kasser, vegger eller søyler til å gjemme deg bak dem. Derfra kan du observere fiendenes bevegelser takket være kameraet som kan beveges relativt fritt, og stikke hodet frem for å avfyre skudd.