Killzone har lenge sett meget imponerende ut: Et dystert sci-fi-spill med dramatisk krigssfølelse og grafikk man ikke har sett maken til på PlayStation 2. Og denne beskrivelsen stemmer fremdeles på mange måter, men samtidig er det alt for mye gjennomsnittlig materiale her.

Killzones premiss er fascinerende. Menneskeheten har kolonisert rommet, og en gruppe kolonister bestemmer seg plutselig for å returnere til jorden (første stopp er planeten Vekta, der spillet foregår) og hevne seg på innbyggerne der. Disse kolonistene har nemlig gjennomgått mutasjoner og utviklet et militarisert, fascistisk samfunn. Og nå har oppgjørets time kommet.

Angrepet er raskt og brutalt, og de mørke, gassmaskekledde Helghast-troppene eliminerer all motstand. Og her begynner din rolle - det hele starter i utbombede skyttergraver, og du kastes øyeblikkelig ut i kamp, samtidig som du læres opp i grunnleggende teknikker.

Stemningen er flott, du føler at du er en del av en større krig, og håpløsheten er definitivt til stede. Mange nyanser av grått og brunt og utbombede, ødelagte omgivelser gjør oss ikke akkurat glade, men heller klare for å drepe.